Refinansiering gir billigere lån

Når du refinansierer, tar du opp et billigere lån for å kvitte deg med gammel og dyr gjeld. Det kan lønne seg å samle lån i ett stort et. Avhengig av hvor stor gjeld du har, kan besparelsene bli på mange tusen kroner i året. Under forteller vi deg det som er verdt å vite om refinansiering av lån og hva du bør gjøre for å lykkes.

Faktaboks om Bank Norwegian
Bank Norwegian
Lånebeløp
5 000 - 600 000 kr
Løpetid
1 - 5 år
Rente
6,99 - 17,99 %
Bank-ID
Ja
Betalingsanmerkninger
Aksepteres ikke
Aldersgrense
20 År
Faktaboks om Zmarta
Zmarta
Lånebeløp
5 000 - 600 000 kr
Løpetid
1 - 5 år
Bank-ID
Ja
Betalingsanmerkninger
Godtas
Aldersgrense
20 År
Faktaboks om Thorn
Thorn
Lånebeløp
20 000 - 150 000 kr
Løpetid
2 - 5 år
Rente
9,48 - 23,40 %
Bank-ID
Ja
Betalingsanmerkninger
Aksepteres ikke
Aldersgrense
25 År
Faktaboks om Uno Finans
Uno Finans
Lånebeløp
10 000 - 600 000 kr
Løpetid
1 - 5 år
Bank-ID
Ja
Betalingsanmerkninger
Godtas
Aldersgrense
20 År
Faktaboks om Komplett Bank
Komplett Bank
Lånebeløp
10 000 - 500 000 kr
Løpetid
1 - 5 år
Rente
7,90 - 19,90 %
Bank-ID
Ja
Betalingsanmerkninger
Aksepteres ikke
Aldersgrense
20 År
Faktaboks om Axo Finans
Axo Finans
Lånebeløp
10 000 - 600 000 kr
Løpetid
1 - 5 år
Bank-ID
Ja
Betalingsanmerkninger
Godtas
Aldersgrense
18 År
Faktaboks om Ferratum
Ferratum
Lånebeløp
1 000 - 30 000 kr
Løpetid
3 mån - 5 år
Rente
114,98 %
Bank-ID
Ja
Betalingsanmerkninger
Aksepteres ikke
Aldersgrense
20 År
Faktaboks om Sambla
Sambla
Lånebeløp
5 000 - 500 000 kr
Løpetid
1 - 5 år
Bank-ID
Ja
Betalingsanmerkninger
Godtas
Aldersgrense
18 År
Faktaboks om Lendo
Lendo
Lånebeløp
10 000 - 500 000 kr
Løpetid
1 - 15 år
Bank-ID
Ja
Betalingsanmerkninger
Aksepteres ikke
Aldersgrense
18 År

Hva er refinansiering?

Mange googler "hva betyr refinansiering?" Når du refinansierer, bytter du ut den eksisterende gjelden med et nytt lån for å få lavere lånekostnader.

Å flytte et boliglån til en annen bank som vil gi deg lavere rente, er et eksempel på refinansiering. Du flytter ikke lånet fysisk. I stedet oppretter den nye banken et nytt boliglån. Dette brukes til å betale ut den gamle banken.

Å samle små forbrukslån og kredittkortgjeld i ett større forbrukslån er også en form for refinansiering. Smålån uten sikkerhet og kortgjeld kan ha høye renter hver for seg. Samler du dem i ett stort lån, kan du få en lavere rente.

Refinansiering-kalkulator

Hvor mye er det mulig å spare med en refinansiering? Det finnes flere såkalte refinansieringskalkulatorer på nettet du kan bruke. Problemet med de fleste er at de ikke er nøyaktige. De gir deg kun estimater på hva du kan spare.

Bankene behandler søknader om refinansieringslån ulikt. De ser, blant annet, på hva du tjener og hvor mye gjeld du har når de setter renten på lånet ditt. I tillegg kan én bank gi deg en helt annen rente enn andre. Derfor bør du aldri stole helt og holdent på svarene refinansieringskalkulatorene gir deg.

Heller ikke vi kan gi deg mer enn estimater. Her er allikevel et eksempel som viser hvorfor refinansieringslån kan lønne seg.

La oss si at du har tre mindre forbrukslån samt kredittkortgjeld. Gjelden er 130.000 kroner til sammen.

  • I snitt er renten på gjelden 21 %.
  • Du betaler om lag 3.500 kroner hver måned i lånekostnader (renter og avdrag).

Nå samler du alle lånene og kredittkortgjelden i ett refinansieringslån. Det nye lånet er fortsatt 130.000 kroner.

  • Du får en rente på 10 %.
  • Den nye lånekostnaden er drøyt 2.700 kroner i måneden.

Du kan altså spare nesten 12.000 kroner i året med en refinansiering.

Fordeler med å samle lån

Den vanligste formen for refinansiering er å samle lån og kredittkortgjeld i ett stort lån. Det er flere fordeler med dette:

  • Bedre oversikt

    Å samle lån på et sted gjør at du har én utlåner å forholde deg til. Gjelden blir mer oversiktlig. Har du spørsmål eller ønsker knyttet til gjelden, trenger du bare å forholde deg til én kunderådgiver.

  • Mer penger til overs

    Å samle lån og kreditt kan kutte gjeldskostnadene med hundrevis, for ikke å si tusenvis av kroner i måneden. Det gir deg mer penger å rutte med. Klapp deg selv på skuldra hvis du bruker litt av overskuddet på ekstra avdragsinnbetalinger på refinansieringslånet.

  • Må ikke pantsette eiendom

    Å samle lån i ett, stort lån uten sikkerhet behøver ikke å bli mye dyrere enn å refinansiere med sikkerhet. De siste årene har refinansieringslån uten krav til pant i eiendom blitt merkbart billigere.

Refinansiering uten sikkerhet

Det finnes i all hovedsak to former for refinansiering: Refinansiering uten sikkerhet og refinansiering med sikkerhet. Dette er forskjellen:

Refinansiering med sikkerhet – Du får låne penger mot at du gir banken en sikkerhet for lånet, slik som pant i eiendom.

Refinansiering av kredittgjeld og forbrukslån ved å bake gjelden inn i et boliglån er et eksempel på hvordan refinansiering med sikkerhet fungerer.

Refinansiering uten sikkerhet – Du får i realiteten et forbrukslån med en litt lavere rente. Du slipper å pantsette eiendom eller eiendeler.

Det er allikevel en viktig forskjell på ordinære forbrukslån og refinansieringslån uten sikkerhet.

  • Lengste løpetid på vanlige forbrukslån er fem år.
  • Du kan ha et usikret refinansieringslån i opptil 15 år.

Det er løpetiden på gjelden du ønsker å refinansiere som bestemmer hvor lang nedbetalingstid du kan få.

Billigste refinansiering av lån?

I jakten på billig refinansiering, velger mange å bake gjelden inn i boliglånet. Løsningen gjør at det blir merkbart mange flere penger til overs hver måned fordi boliglånsrenten er lav.

Det er allikevel ikke sikkert at dette er den billigste løsningen over tid. Selv med en lav rente, kan kostnaden for den refinansierte gjelden bli høyere sammenlignet med et refinansieringslån uten sikkerhet. Grunnen er den lange nedbetalingstiden på et boliglån.

Flere forbrukslånsbanker har spesialisert seg på refinansieringslån uten sikkerhet. Dette har ført til at det er blitt vesentlig billigere å samle smålån og kredittkortgjeld i et stort forbrukslån. På papiret skiller det kun et par prosentpoeng mellom de dyreste boliglånene og de billigste refinansieringslånene.

Vurderer du å bake forbruksgjeld inn i boliglånet? Ønsker du så billig refinansiering som mulig? Snakk med en kundebehandler i banken din. Hun eller han kan regne ut hva som er mest gunstig, både på kort og lang sikt.

Refinansiering lav rente

Det er ikke mulig å si hvor lav rente du kan få på et refinansieringslån før du har snakket med banken din eller sendt en lånesøknad. Stort sett alle lånerenter settes etter at bankene har gjort individuelle vurderinger av betalingsevnen din.

Vi kan allikevel gi deg et anslag på hvilken rente du kan få med de ulike refinansieringsmetodene:

  • Å bake gjelden inn i boliglånet

    Refinansierer du boliglånet for å bake inn annen gjeld, kan du forvente å få en effektiv rente som ligger et sted mellom 2–4 %.

  • Omstartslån

    Såkalte omstartslån er en annen form for refinansiering med sikkerhet i eiendom. Her ligger renten mellom 5–8 %.

  • Refinansieringslån uten sikkerhet

    Dette er forbrukslån, øremerket for refinansiering av gammel gjeld. Det varierer ganske mye hvilken rente du kan få, fra 5,4–50 %.

Ta kontakt med en kunderådgiver i banken din eller i en av forbrukslånsbankene. Be om hjelp til å finne ut hva slags rente du kan forvente å få.

Søk om refinansiering

Å søke om refinansiering uten sikkerhet er forholdsvis ukomplisert. Alle bankene har elektroniske søknadsskjema du kan fylle ut på PC eller telefon. Alt du trenger er dokumenter som viser hva du tjener og hva du har i gjeld. I tillegg vil det forenkle søknadsprosessen hvis du har BankID.

Utfyllingen av søknadsskjemaet tar som regel noen minutter. Her er noe av det søknaden omfatter:

  • Personopplysninger

    I søknadsskjemaet må du opplyse om hvem du er, hva du jobber med, hva du tjener og hva du har i gjeld. Du kan også bli spurt om sivilstand og boform, for eksempel.

  • Medlåntaker

    De fleste bankene tillater at du søker om refinansiering sammen med en annen person. Bare husk at den andre personen har et like stort ansvar for at refinansieringslånet betales tilbake.

  • Hvem har du lånt penger av?

    Du vil, som regel, bli bedt om å oppgi hvilke banker du har lånt penger av, altså hvem som er kreditorene dine. Dette kan skje mens du fyller ut søknaden eller etter at du har fått lånet.

  • BankID

    Noen banker kan hente gjelds- og inntektsopplysninger automatisk. Du kan gi dem tillatelse til å gjøre dette med BankID. Du kan også bruke BankID for å signere låneavtalen hvis du får lån.

Etter at du har fylt ut søknaden og sendt den til banken, tar det litt tid før du får et svar. Får du et positivt svar, kan banken betale kreditorene dine direkte. Du slipper med andre ord å betale dem selv.

Bruk en lånemegler

Ser vi bort fra refinansiering av boliglån, finnes det godt over 100 banker som tilbyr refinansiering uten sikkerhet i Norge. Hva slags rente du kan få varierer ganske mye.

Du kan, så klart, sende flere søknader på egen hånd for å øke sjansene for å få så billig refinansiering som mulig. Alternativet er å bruke en lånemegler.

Når du bruker en lånemegler, holder det å sende én søknad. Megleren vil be en rekke banker komme tilbake med et lånetilbud til deg. Din oppgave blir å velge lånet som passer deg best, for eksempel, det som har lavest rente.

Det er gratis å bruke lånemeglere. Lånet blir heller ikke dyrere av at du går via en tredjepart. Meglerne får en provisjon av bankene som takk for hjelpa med å skaffe nye kunder.

Refinansiering med betalingsanmerkning

Det er dessverre ikke like enkelt å refinansiere for dem som kanskje trenger det mest. Mange av de norske bankene vil ikke låne penger til mennesker med én eller flere betalingsanmerkninger.

Alt håp er allikevel ikke ute, selv om du har en pågående inkassosak eller en betalingsanmerkning. Det finnes banker som kan hjelpe deg.

Norsk Refinansiering er en lånemegler som har spesialisert seg på å hjelpe mennesker med økonomiske problemer. Selskapet er eksperter på å forhandle frem såkalte omstartslån på vegne av kundene sine. Når dette skrives, samarbeider det med seks banker i Norge.

Å be om hjelp fra Norsk Refinansiering er gratis ettersom det får betalt av bankene for å skaffe nye kunder. Lånet blir heller ikke dyrere fordi du benytter selskapets tjenester.

Slik er prosessen:

  • Du fyller ut én søknad som du sender til Norsk Refinansiering.
  • Selskapet prøver å forhandle frem en låneavtale med samarbeidsbankene.
  • Får du et positivt svar, sørger banken som låner deg penger for at kreditorene dine får betalt.

Vær klar over at du må eie en bolig som det er mulig å ta pant i for å få hjelp av selskapet. Og bare så det er sagt: Du trenger ikke å ha betalingsvansker for å få refinansiering.

Du vil trolig ende opp med en rente som ligger litt over en vanlig boliglånsrente. Renten kan allikevel bli lavere enn hva du kan få med refinansieringslån uten sikkerhet.

Vanlige spørsmål om refinansiering

Når du refinansierer, erstatter du gammel gjeld med et nytt lån. Det lønner seg å refinansiere hvis du får bedre betingelser på det nye lånet, slik som en lavere rente.
Alle myndige som har ett eller flere lån kan søke om refinansiering. Det er også mulig å refinansiere kredittkortgjeld. Mulighetene for å få refinansiering påvirkes av inntekten din og hvor stor gjeld du har.
En vellykket refinansiering reduserer de månedlige lånekostnadene. I mange tilfeller kan man spare tusenvis av kroner hvert år med å samle smålån til et lån, for eksempel.
Det er mulig å refinansiere lån for til sammen 600.000 kroner uten å pantsette bolig eller eiendom. Kan du stille en form for sikkerhet for lånet, er det mulig å refinansiere enda høyere beløp.
Det varierer hvor vanskelig det kan være. Tjener du godt og har liten gjeld, vil du ikke ha vanskeligheter med å få refinansiering. Tjener du derimot lite og har mye gjeld fra før, er muligheten mindre. Det er allikevel enklere å refinansiere eksisterende gjeld fremfor å øke gjelden ytterligere med et nytt forbrukslån, for eksempel.
Når du ser bort fra den reelle gjelden, er det renten som utgjør kostnaden ved refinansiering. Den effektive renten (nominell rente + andre kostnader) kan variere fra 2–50 %, avhengig av hva slags refinansiering du velger.