En kredittsjekk gjennomføres, blant annet, når du søker om lån eller kreditt. Sjekken hjelper utlånere med å avgjøre om du kan håndtere lånet du ber om. Denne guiden forteller deg alt du må vite om en slik sjekk og hvordan du kommer ut av den på best mulig måte.
En kredittsjekk er en kartlegging av økonomien din. Målet med sjekken, kan være å finne ut om du klarer å betale tilbake gjelden du pådrar deg hvis du får låne penger eller kreditten du ber om. Sagt på en annen måte, er det kredittverdigheten din som måles.
Noen sier kredittsjekk. Andre sier kredittvurdering. Er det egentlig noen forskjell?
Ifølge Lendo er det en viss ulikhet:
Vi mener at dette er flisespikkeri. Har du en betalingsanmerkning, vil den vises uansett om du blir kredittvurdert eller kredittsjekket.
En kredittsjekk er en alvorlig sak. Den graver dypt i det økonomiske livet ditt. Den kan hente frem opplysninger du ikke vil dele med særlig mange andre.
Den gode nyheten er at vurderinger av kredittverdigheten din er underlagt strenge regler. I Norge er det Datatilsynet som passer på at regelverket blir fulgt. Tidligere måtte alle som skulle utføre kredittvurderinger ha konsesjon av tilsynet.
Dette er kredittopplysningsbyråene som hadde konsesjon for å sjekke privatpersoners økonomi:
Creditsafe ble grunnlagt i 1997 og tilbyr kredittsjekk på 430 millioner foretak i 200 land via web og API. Creditsafe gir informasjon om kreditt- og næringsliv samlet på ett sted. De gir alltid fersk informasjon om foretak og personer, og reduserer tap på kreditt ved å gi all informasjon du trenger for å avgjøre om du skal gi kreditt.
Evry Norge AS ble grunnlagt i 1961 og tilbyr tjenester innenfor IT-drift, applikasjonsutvikling, rådgivning og digitale tjenester. De gir ikke informasjon om kredittsjekk eller kredittrapportering på deres hjemmeside.
Experian AS ble grunnlagt i 1996 og tilbyr tjenester innenfor kredittsjekk, markedsføring, dataanalyse og risikostyring. De gir informasjon om kredittsjekk og kredittrapportering på deres hjemmeside.
Bisnode Norge AS ble grunnlagt i 1989 og tilbyr tjenester innenfor data- og analyseverktøy, markedsføringstjenester og risikostyring . De gir informasjon om kredittsjekk og kredittrapportering på deres hjemmeside.
Konsesjonskravet ble fjernet i 2022. Det betyr at andre selskaper enn de over også kan tilby kredittopplysningstjenester så lenge de følger lovverket Datatilsynet er satt til å passe på.
De fleste utlånerne i Norge har allikevel fortsatt samarbeidet med de etablerte byråene ettersom de har rutiner for og erfaring med å kredittsjekke norske lånekunder.
Det er heller ikke fritt frem når det gjelder tidspunktet for en kredittsjekk. Kredittverdigheten din kan ikke bli målt i hytt og pine.
Ifølge Datatilsynet, må det foreligge et rettslig grunnlag når noen vil at du skal kredittvurderes. På godt norsk betyr det at den som bestiller vurderingen må ha en gyldig grunn.
Å ta opp lån eller å handle på kreditt, er vanligvis legitime grunner for å be om en sjekk av kredittverdighet. Her er noen eksempler på hva som kan være en gyldig grunn:
Inkassoselskaper kan også be om kredittvurderinger ved inngåelser av betalingsavtaler, for eksempel. I enkelte tilfeller kan også jobbsøkere bli kredittvurdert. Dette gjelder først og fremst hvis de søker på stillinger som medfører lederskap eller et økonomisk ansvar.
Hvorfor blir man kredittvurdert? Og er det mulig å få lån uten kredittsjekk? Dette er det flere som har spurt oss om.
Det er to viktige årsaker til at du blir kredittsjekket når du søker om lån:
En kredittsjekk kan hindre at banker og andre långivere låner ut penger til personer som ikke er i stand til å betale tilbake lånet.
Også du som søker om lån skal beskyttes. Ordningen med kredittvurdering skal sørge for at du ikke skaffer deg så mye gjeld at du får betalingsvansker og ytterligere økonomiske problemer.
En kredittsjekk er ikke frivillig. Norske långivere må følge loven om finansavtaler, også kjent som finansavtaleloven.
I paragraf 5-2 står det blant annet dette:
Før det inngås en kredittavtale, herunder avtale om en vesentlig økning av tilgjengelig kredittbeløp, skal kredittyteren foreta en grundig vurdering av kundens kredittevne.
Finansavtaleloven
På et mer folkelig språk:
Du må kredittsjekkes før du får lån.
Loven sier mer enn bare dette. Blant annet gir den deg flere rettigheter når du kredittvurderes, noe vi kommer tilbake til senere.
Kredittopplysningsbyråenes jobb er å finne ut om du er kredittverdig. Å være kredittverdig betyr at du oppfattes som en pålitelig og sikker låntaker. Her teller den økonomiske historien din og den nåværende økonomiske situasjonen.
Kredittverdighet er i realiteten et mål på hvor sannsynlig det er at du vil tilbakebetale lån og håndtere kreditt på en ansvarlig måte.
Dette er hva som kjennetegner en kredittverdig person:
Låntakeren har en pålitelig inntektskilde som kan brukes til å betjene lån.
Det er mindre sannsynlig at en lånesøker med et lavt gjeldsnivå misligholder lån.
En høy kredittscore indikerer at låntakeren betaler regninger og lån ved forfall.
En låntaker uten betalingsanmerkninger viser at hen klarer å håndtere gjeld og andre økonomiske forpliktelser.
Når du er kredittverdig, øker sjansen for at du får låne penger. Har du i tillegg høy kredittverdighet kan du få lån med en lavere rente enn andre låntakere. Vi kommer tilbake til hvordan høy kredittverdighet henger sammen med bedre lånebetingelser.
Så snart du har sendt av gårde en lånesøknad, starter banken som mottar søknaden prosessen med å avgjøre om du skal få lån. Noe av det første den gjør, er å bekrefte at du er den du utgir deg for å være. Den kan også dobbeltsjekke opplysningene du har oppgitt om inntekt og gjeld, for eksempel, ved å kontakte skatteetaten.
Deretter vil den vanligvis kontakte et kredittopplysningsbyrå og be om en vurdering av kredittverdigheten din.
Når kredittopplysningsbyrået mottar oppdraget med å sjekke om du er kredittverdig, begynner det å lete i offentlige registre. Målet er å finne ut så mye som mulig om den økonomiske historien og nåtiden din.
Dette er noen av dem byrået kan kontakte:
Dette er noe av hva byrået ønsker svar på:
Når kredittopplysningsbyrået har opplysningene det trenger, starter en analyse av informasjonen. Her er målsettingen å finne ut om du er kredittverdig. Å være kredittverdig betyr at du har en økonomi som er god nok til å påta deg gjelden du søker om.
Det er ikke slik at kredittopplysningsbyrået kontakter banken og sier at du er kredittverdig. Byrået rangerer kredittverdigheten din med å gi deg en kredittscore. Jo høyere denne poengsummen er, desto bedre er kredittverdigheten din.
En kredittvurdering ender med at du får en poengsum på en skala som vanligvis starter på 0 og ender på 100.
Ulike kredittopplysningsbyråer benytter ulike skalaer. Mens noen går fra 0–100 kan andre gå fra 0–400 eller 0–1.000. Prinsippet er uansett det samme: Jo høyere score du har, desto mer kredittverdig er du.
Selve utregningen av kredittscoren snakker kredittopplysningsbyråene ikke høyt om. Ettersom det er flere byråer som konkurrerer om å tilby kredittvurderinger, vil de trolig ikke dele metodene for utregning med konkurrentene.
Vi har allikevel god grunn til å anta at ulike deler av det økonomiske livet ditt vektlegges forskjellig. Her er et tenkt eksempel på hvor stor rolle de ulike opplysningene kan spille for den endelige poengsummen:
Poengsummen du får etter en kredittsjekk er mer enn bare tall. Den angir hvor stor risikoen er for at du får betalingsproblemer de neste 12 månedene. Derfor er den også en anbefaling fra kredittopplysningsbyrået til banken om hva den bør gjøre med lånesøknaden din.
Her er et eksempel på hvordan ulike poengsummer kan påvirke lånemulighetene:
En så lav poengsum vil ofte gi avslag på lånesøknaden uansett beløp.
Muligheten for å få lån øker hvis banken gjør individuelle vurderinger.
God sjanse for å få lån, men kanskje ikke så mye som du ønsker.
Lånesøkere på dette nivået har få problemer med å få lånet de ønsker seg.
Bankenes drømmekunder som får låne (nesten) hva de vil.
Poengsummen du får i en kredittvurdering spiller en rolle når du skal låne penger. Jo bedre score du har, desto større er muligheten for å få lån.
Poengsummen spiller også en rolle når du skal handle på kreditt, altså at du skal betale for en vare eller tjeneste etter at du har mottatt den. Forhandleren kan få sjekket kredittverdigheten din for å forsikre seg om at det er risikofritt å handle med deg.
En kredittvurdering med den påfølgende kredittscoren har mye å si for om du får lån eller ikke. Men det stopper ikke der. Poengsummen kan også avgjøre hvilken rente du får på lånet.
Banker og tilbydere av kreditt kan ha ulike priser for forskjellige kredittscoreklasser. Har du en kredittscore på 75 får du trolig en lavere rente enn den som har en kredittscore på 65.
Hvor mye kredittscoren påvirker renten, varierer nok mellom de ulike långiverne. Det er allikevel en rød tråd som går igjen hos de fleste:
Har du en lav score, betyr det at kredittopplysningsbyrået mener det er en stor risiko for at du får betalingsvansker i løpet av de neste 12 månedene. For bankene er det mer risikabelt å gi deg lån. For å kompensere for risikoen, setter de en høyere rente på lånet ditt.
En høy poengsum signaliserer at det er trygt å gi deg lån. Dette vil bankene belønne deg for. Du kan få en vesentlig lavere rente på ditt lån, enn hva en person med lav score kan få.
Kredittscoren er ikke den eneste faktoren som avgjør hvilken rente du kan få. Den teller også mer eller mindre i ulike banker. Derfor er det smart å sammenligne lånetilbud fra flere utlånere, som er den beste metoden for å få lånet med den laveste renten.
Visste du at du kan kredittsjekke deg selv? Det er enkelt å sjekke hvor mange poeng du har. Du trenger bare BankID. Deretter kan du besøke et av nettstedene under.
På begge nettsidene kan du logge deg inn med BankID. Så snart du er inne, vil du blant annet se scoren din.
Det er ikke Lendo eller Unoscore som beregner poengsummen din. Lendo benytter data fra Creditsafe. Unoscore henter sine opplysninger fra Experian.
Har du sjekket poengsummen din og lurer på hvordan du ligger an i forhold til andre nordmenn?
Det finnes dessverre ikke mange oppdaterte tall på Kari og Ola Nordmanns gjennomsnittsscore. Det første tallet vi fant, stammer fra 2011. Da opplyste AAA Soliditet at den gjennomsnittlige poengsummen var 57,51 poeng på en skala som går fra 0–100.
Deretter sjekket vi Defero, som har en fylkesvis oversikt over gjennomsnittspoengene (mars 2023):
Disse tallene gir oss et gjennomsnitt på 48.73 %. Den gjennomsnittlige kredittscoren for Ola og Kari Nordmann har altså gått ned med nesten 10 % på i overkant av 10 år.
Defero-tallene gjelder bare for brukere av Deferos tjenester. Selv om det er mange tusen nordmenn som bruker tjenestene, er det ingen garanti for at tallene representerer det faktiske snittet.
Har du sjekket poengene dine? Er poengsummen lav? Du kan gjøre flere ting selv for å forbedre den.
Unngå at regninger går til inkasso eller enda verre; til rettslig inndrivelse. For mange inkassosaker kan påvirke kredittscoren negativt. Og ingen ting er så ille for kredittscoren som en betalingsanmerkning. (Du kan få en betalingsanmerkning hvis det iverksettes rettslig inndrivelse av pengene du skylder.)
Har du fått en betalingsanmerkning? Prøv å kvitte deg med den så raskt du kan. Den forsvinner automatisk idet du betaler det du skylder. Etter at anmerkningen er fjernet vil kredittscoren din gjøre et byks i positiv retning.
Kredittscoren din øker i takt med at du betaler ned gjelden din. Du kan få flere poeng raskere hvis du betaler inn ekstra avdrag på lånet eller lånene du har. Jo oftere du gjør dette, desto fortere blir du kvitt gjelden. Scoren øker raskere også.
Klarer du å øke inntekten din, vil det merkes på kredittscoren også. Du kan, for eksempel, be om høyere lønn eller skifte til en bedre betalt jobb. Du kan også skaffe deg en ekstrainntekt i form av en deltidsjobb eller ved å leie ut deler av huset eller leiligheten din, for eksempel.
Kredittkort påvirker kredittverdigheten din selv om du aldri bruker dem. Det er kortets kredittgrense og ikke den utestående saldoen, som har innvirkning på poengsummen. Det holder heller ikke å klippe kortet i to. Du må kontakte banken eller kredittkortselskapet du har fått kortet av, og si opp kredittkortavtalen.
Gjør det til en vane å sjekke hvilke opplysninger de ulike kredittopplysningsbyråene har om deg. Du kan logge deg inn med BankID hos Experian, Bisnode, og Creditsafe og sjekke informasjonen de har om deg. Oppdager du feil, kan du kontakte byråene og be om hjelp til å endre dem.
Med unntak av å slette betalingsanmerkninger er det ikke mye du kan gjøre for å endre kredittscoren over natten. Ta tiden til hjelp og vær tålmodig. Følger du rådene over, vil du etter hvert oppleve at poengsummen din går den rette veien: Oppover.
Det er mulig å reservere seg mot kredittvurderinger. Du kan opprette en såkalt kredittsperre. Sperren hindrer at det gjøres vurderinger av deg. Du må kontakte hvert enkelt kredittopplysningsbyrå på egenhånd hvis du vil reservere deg.
Vær klar over at kredittsperren gjør det vanskeligere å få lån eller starte abonnement. Skal du søke om forbrukslån med en sperre, bør du oppheve sperren først, for sikkerhets skyld.
Norske lover krever at du skal få et varsel hver gang noen ber om at kredittverdigheten din vurderes. Kredittopplysningsbyråene må sende deg et såkalt gjenpartsbrev.
Får du et gjenpartsbrev uten at du forstår hva grunnen er, er det en sjanse for at noen forsøker å misbruke identiteten din. I slike situasjoner må du kontakte kredittopplysningsbyrået som har sendt deg brevet umiddelbart og finne ut hva som skjer.
Noen opplever at det knyter seg i magen når de hører ordet «kredittsjekk». Vi mener det kun er fordeler med at utlånere må vurdere kredittverdigheten til alle som ønsker lån eller kreditt.
Det sørger for at bankene taper færre penger på utlån. Dette igjen, fører til at det blir mindre press på rentene, at de kan holdes lavere.
Lånekunders økonomiske sikkerhet trygges også. Det er bra at utlånerne må anstrenge seg for å unngå at lånekundene pådrar seg for mye gjeld.
Det er så klart en fordel at du som lånekunde i stor grad kan påvirke utfallet når kredittopplysningsbyråene vurderer økonomien din. Du kan gjøre noe med de viktigste vurderingskriteriene, som er inntekt og gjeld.
Jo, det kan ta tid. Med litt tålmodighet og målrettet innsats er en bedre kredittscore og økte lånemuligheter allikevel ikke veldig langt unna.
Få smarte økonomitips og tilbud rett i innboksen.
Ved å registrere deg aksepterer du våre vilkår.