Bedriftslån

Bedriftslån hjelper bedrifter

Det kan koste mange penger, både å starte og å drive en bedrift. Gründere for eksempel, som ikke kan hente alle pengene fra egen lomme, har i realiteten to valg. De kan få med seg investorer eller låne penger.

Eksisterende bedrifter kan også ha behov for å låne penger. Anskaffelse av nytt utstyr eller nye lokaler, for eksempel, kan være så kostbart at et lån er den beste løsningen. I tillegg låner mange firmaer penger for å sikre likviditeten (evnen til å betale for seg) i turbulente perioder.

Gjør dette først

Som du vil se lenger ned, finnes det mange forskjellige låne- og finansieringsmuligheter for en bedrift. Før du vurderer hva som passer best for firmaet ditt, bør du tenke grundig igjennom hva du trenger penger til.

Et budsjett og en forretningsplan vil være til stor hjelp. Bruk disse til å lage en oversikt over hvor mye penger du trenger (kapitalbehovet). Oversikten bør, blant annet, inneholde en liste med utstyret du må kjøpe og hva de forskjellige tingene koster.

Du bør også inkludere eventuelle oppstartskostnader samt pengene du trenger for å drive bedriften (driftskapital) inntil inntektene dukker opp.

Når du har gjort denne jobben har du et beløp du kan legge frem for banken eller andre finansieringskilder.

Bedriftslån kalkulator

Det finnes verktøy som hjelper deg med å finne ut hva et bedriftslån vil koste, blant annet flere bedriftslån-kalkulatorer. Disse kan gi deg en god pekepinn på hva nedbetalingslån for firmaer koster.

DNB har, etter vår mening, den beste kalkulatoren for bedrifter. Du kan leke deg med forskjellige lånebeløp, renter og løpetider. Du kan også velge om du vil simulere kostnadene ved et annuitetslån eller serielån.

En annen, og god, kalkulator, er KLPs virksomhetskalkulator. Den fungere stort sett på samme måte som DNBs kalkulator, bortsett fra at du ikke kan legge inn egne verdier for etableringsgebyr i KLPs versjon.

Rente bedriftslån

For at du skal ha nytte av kalkulatorene over, bør du nesten vite hva slags rente du kan forvente, både på tradisjonelle bedriftslån og bedriftslån uten sikkerhet.

Det er ikke lett å gi et konkret svar på hvilken bedriftslån-rente du kan få. Det er så mange faktorer som spiller inn, ikke minst på ordinære bedriftslån. Hvilken type sikkerhet du stiller med, kvaliteten på forretningsplanene dine og hvor stor tiltro banken har til deg som bedriftseier har mye å si for hva lånet vil koste deg.

Med bedriftslån uten sikkerhet er bildet litt klarere. Bankene som tilbyr slike lån, forventer ikke å lese forretningsplaner eller budsjetter. De ser bare på hva du som privatperson tjener og hvor mye gjeld du har.

Her er noen prosentsatser du kan bruke som utgangspunkt:

• Statistisk Sentralbyrå (SSB) opplyser at gjennomsnittsrenten på bedriftslån med pant var 3,86 % i 2019.
• Et bedriftslån uten sikkerhet kan ha en rente på 15 % i året, eller mer.

Det er ingen tvil om at et bedriftslån med sikkerhet er atskillig billigere enn et bedriftslån uten sikkerhet. Det er bare ett problem, noe vi kommer til nå.

Beste bedriftslån

Det er liten tvil om at et tradisjonelt bedriftslån, med sikkerhet (pant) i eiendeler eller eiendom er det billigste lånet for næringsdrivende og bedriftseiere. Er det også beste bedriftslån?

Vi mener det, ikke minst for eiere av aksjeselskap. Skulle bedriften din gå konkurs er veien veldig lang til at du som privatperson må stå til ansvar for gjelden selskapet hadde til banken.

Problemet med slike bedriftslån er at bankene stiller høye krav til alle som får dem. Det er langt ifra sikkert at firmaet ditt er kvalifisert i bankenes øyne.

Da kan det beste alternativet være et bedriftslån uten sikkerhet. Det kan være lettere å få et slikt lån ettersom bankene ikke stiller like strenge krav til formålet med lånet. Ulempen er at du blir personlig ansvarlig for lånet og at renten kan bli vesentlig høyere.

Mange muligheter

Det er sparebankene og forretningsbankene som låner ut flest penger til næringslivet. Det offentlige er også en stor utlåner, ikke minst via Innovasjon Norge som eies av Staten og fylkeskommunene.

De siste årene har Norge fått flere selskaper som driver med crowdfunding, eller folkefinansiering på godt norsk. Flere av dem hjelper næringsdrivende og aksjeselskaper med å skaffe penger fra privatpersoner.

Fremveksten av banker og finansforetak som tilbyr bedriftslån uten sikkerhet har vært stor de siste årene. Denne lånetypen er i realiteten ordinære forbrukslån hvor det ikke stilles krav til at banken får pant i firmaets eiendeler.

Det er med andre ord slutt på tiden hvor banksjefen var alene om å bestemme om en bedrift skulle få lån eller ikke. La oss se nærmere på de mest brukte finansieringsmulighetene:

Tradisjonelle bedriftslån

Det tradisjonelle bedriftslånet fra spare- og næringsbankene er trolig det vanskeligste lånet å be om. Skal du søke om et slikt lån, må du overbevise banken om at du har en god ide som det er verdt å låne penger til, noe som ikke alltid er enkelt.

Du må, blant annet, være forberedt på å legge frem følgende informasjon:

Til sammen bør disse punktene være så overbevisende at banken ikke bekymrer seg for at den ikke får pengene sine tilbake. Når bankene deler ut bedriftslån, betyr sikkerhet for lånet og firmaets evne til å betale tilbake gjelden veldig mye.

Egenkapitalkravet kan være et stort hinder. Du bør ha 20–35 % i egenkapital. Husk at egeninnsats, eiendom og utstyr kan telle som egenkapital.

Bedriftslån eiendom

Det er vanlig at utbyggere tar opp bedriftslån for eiendom. Egenkapitalkravet for slike lån kan være så høyt som 40–60 %. Noen løser kravet ved å selge deler av eiendommen, for eksempel med opsjonskontrakter, før de går til banken og ber om lån.

Ellers følger bedriftslån for eiendom mye av normen for ordinære bedriftslån. Søkerne må legge frem en rekke dokumenter, slik som årsregnskap og kundekontrakter i møtet med banken. Kan man i tillegg vise til vellykkede byggeprosjekter som allerede er gjennomført, stiller man sterkere.

Det er også vanlig at banken tar pant i byggeprosjektet som skal finansieres.

Bedriftslån uten sikkerhet

Du skal både være overbevisende og ha en god forretningsplan for å få et tradisjonelt bedriftslån. Husk at de som bestemmer i bankene bare er mennesker. Kanskje ser de ikke de samme mulighetene som du gjør. Historien er full av suksessfulle selskaper som bankene ikke ønsket å ta i med ildtang.

Et såkalt bedriftslån uten sikkerhet kan være alt som skal til for at du tar bedriften til nye høyder. Bare pass på at du er klar over hva dette er for noe:

• Lån som markedsføres som bedriftslån uten sikkerhet, er i realiteten ordinære forbrukslån.
• Tar du opp et slikt lån, er det du personlig som er ansvarlig for det og ikke bedriften.

Fordelen med lånene er at bankene ikke tar pant i eiendeler. Det stilles heller ikke krav til at lånets løpetid skal følge verdifallet.

Ulempen er at renten kan bli høyere enn hva de er på tradisjonelle bedriftslån.

Kassekreditt

Det er ikke sikkert du trenger å ta opp et nedbetalingslån for å få fart på en bedrift eller holde den flytende. Kanskje kassekreditt kan være løsningen i stedet?

En kassekreditt kan minne om kredittrammen du får med kredittkort. Du behøver ikke å benytte kreditten i det hele tatt. Den kan ligge urørt helt til at bedriften har et akutt pengebehov.

Kassekreditt benyttes ofte av bedrifter som må betale for varer og tjenester før de får betalt av kundene. Butikker, snekkere og restauranter er eksempler på bedrifter som ofte har kassekreditt.

Den største kostnaden er renten på beløpet som du har utestående. Den kan variere basert på hvor mye av kreditten du har brukt. I skrivende stund er, for eksempel, Sparebank 1s rente for benyttet kreditt opptil 60 % av rammen på 11,10 %. I tillegg kan du måtte betale en liten prosentandel av kredittrammens størrelse for å få tilgang til den.

Kassekreditten gis som regel for ett år av gangen, med mulighet for fornyelse. De fleste bankene vil kreve en form for sikkerhet, for eksempel, pant i varelager, eiendom eller kundefordringer. Det er også mulig å bruke en eller flere kausjonister.

Bankgaranti

En bankgaranti er akkurat hva det høres ut som: En garanti fra en bank. I stedet for å låne deg penger, gir banken deg en garanti du kan bruke overfor leverandører og oppdragsgivere. Garantien er i realiteten et løfte om at banken stepper inn og betaler det firmaet ditt skylder hvis du ikke kan betale selv.

Det finnes flere former for garantier. Her er noen eksempler:

En garanti fra en bank kan være gull verdt i forhandlinger eller når du skal kjøpe inn varer til firmaet. Den er så klart ikke gratis. Du må både betale et etableringsgebyr og en provisjon av garantibeløpet.

Offentlige låneordninger

Det kan være penger å hente fra Staten. Det offentlig har flere tilbud rettet mot næringsdrivende og firmaer:

Innovasjon Norge har en av de største kildene til næringsfinansiering i landet. Driver du en virksomhet, kan du søke om lån (oppstartlån og innovasjonslån) eller rene tilskudd. Det er spesielt bedrifter som bidrar til utvikling i distriktene eller som satser internasjonalt som kan ha mye å hente her.

Leasing

Å kjøpe alt utstyret et firma trenger kan bli svært kostbart. Alternativet kan være å lease utstyret. Du kan nemlig leie alt fra telefoner, pc-er og møbler til gigantiske anleggsmaskiner. En av fordelene er at du unngår store innhugg i selskapets pengebinge (likviditet).

En annen fordel er at mange leasingavtaler gjør det mulig å bytte ut aldrende utstyr med nye versjoner etter en tid. Andre avtaler muliggjør kjøp av utstyret etter at leasingperioden er over, eller videreføring av leieforholdet til en merkbart lavere pris.

Crowdfunding

De siste årene har det dukket opp en rekke crowdfundingselskaper i Norge (crowdfunding betyr folkefinansiering på godt norsk). Flere av selskapene hjelper bedrifter med å hente inn penger fra investeringsvillige privatpersoner.

Når private investorer plasserer pengene sine i selskapet ditt, skjer dette som regel i en emisjon. Hos selskapene som tilbyr folkefinansiering i Norge må du vanligvis sette et minstebeløp for hvor mange penger emisjonen skal skaffe.

Er emisjonen vellykket, altså at du får inn mer kapital enn minstebeløpet, overføres pengene til bedriften din. I tillegg har selskapet ditt fått X antall nye eiere som forventer avkastning på investeringen sin i fremtiden.

Her er noen av de mest kjente folkefinansieringsplattformene:

Factoring

Factoring kan også gi deg klingende mynt i firmakassen. Selger du varer og tjenester, kan metoden sikre deg at du får betalt uansett hva kundene dine gjør.

Når du benytter factoring, lar du et annet selskap overta ansvaret for fakturaen. Selskapet betaler deg så snart det har tatt over ansvaret. Det betyr at du kan få betalt for jobben du har gjort eller varen du har solgt samme dag som du lager fakturaen. Etter dette er det factoringselskapets problem hvis kunden ikke betaler for seg, ikke ditt.

Tjenesten er selvsagt ikke gratis. Du må betale en provisjon til factoringselskapet, som regel en prosentandel av fakturabeløpet. Kostnaden trekkes fra beløpet selskapet betaler deg.