Forskjellen på nominell og effektiv rente

Den nominelle renten og den effektive renten har mye å si for om et lån blir billig eller dyrt. Men hva er forskjellen på nominell og effektiv rente? Hvilken av disse rentene betyr mest? Og hva kan du gjøre for å få en så lav rente som mulig? Denne guiden gir deg alle svarene du trenger.

  • Den nominelle renten på lån, er den rene renten, før andre kostnader legges til. Den kalles også grunnrente eller pålydende rente.
  • Den effektive renten på lån, er den totale rentekostnaden. Den består av den nominelle renten pluss andre kostnader, slik som etableringsgebyr og termingebyr, omregnet i prosenter.
  • De aller fleste bankene som tilbyr boliglån og forbrukslån for eksempel, oppgir både nominell og effektiv rente p.a.; en forkortelse for pro anno som betyr per år.

Renter er leieprisen for lån

Har du leid bolig noen gang? Da er du godt kjent med husleie, som er prisen du må betale for å låne boligen og bo der.

Renten på lån er litt som husleien for en bolig. Den er prisen du må betale for å låne penger.

Ordet rente har flere opphav, slik som det norrøne renta som betyr «inntekt» og det latinske reddere som betyr «gi igjen».

Når bankene markedsfører lånene sine, forteller de hva du kan forvente å måtte betale i rente. Utfordringen for oss som lånekunder er at bankene bruker to renter for å beskrive kostnaden med lån:

  • Den nominelle renten.
  • Den effektive renten.

På toppen av dette, er rentene bankene oppgir vanligvis veiledende. Det betyr at du kan få renter som skiller seg mye fra hva som står i reklamen, noe vi kommer tilbake til.

Den nominelle renten

Den nominelle renten er den rene renten før det plusses på andre utgifter. Den kalles også den pålydende renten eller også grunnrenten.

Uansett hva den kalles, oppgis den vanligvis per år, eller pro anno som bankfolk liker å si.

La oss si at du får et lån med en nominell rente på 12,4 %.

  • Den nominelle renten, som du må betale, utgjør 12,4 % av lånebeløpet i året.
  • Renten viser allikevel ikke den fullstendige kostnaden for lånet. Mer om det senere.

Bankene bestemmer den nominelle renten selv

Det kan være store forskjeller på hva den nominelle renten er på det samme lånebeløpet hos de ulike bankene.  Ta et refinansieringslån uten sikkerhet på 200.000 kroner, for eksempel:

Så, hvorfor er det så store forskjeller, spør du kanskje?

Vel, utgangspunktet for renten på de fleste lånene som tilbys i Norge, er det samme: Styringsrenten fra Norges Bank. Den har en god del å si for hvilken rente bankene setter på lånene sine.

I tillegg har Norwegian Interbank Offered Rate (forkortes NIBOR) sitt å si også. Vi skal ikke gå i dybden her og nøyer oss med å si at dette er pengemarkedsrenten; renten på penger som bankene låner til hverandre.

Konkurransen mellom bankene om å skaffe flest mulig lånekunder er allikevel den viktigste rettesnoren for hva den nominelle renten blir. Og her er det flere ting som spiller en rolle:

  • Hvor stor risiko mener bankene at det er å låne ut penger?
  • Hvor mye ønsker de å tjene på lånene sine?

Noen banker synes det er skumlere å låne ut penger enn andre. Derfor setter de høyere renter på lånene sine. Andre banker ønsker å tjene mer enn andre på utlån. Også dette fører til høyere renter.

Det er dette som gjør at vi maser om hvor viktig det er å sammenligne lån. Det samme lånebeløpet kan ha vidt forskjellige, nominelle renter etter hvor nervøse eller grådige bankene er.

Tidligere oppga bankene kun den nominelle renten når de reklamerte for lånene sine. Dermed så lånene billigere ut en hva de faktisk var. Dette er ikke lov lenger. Nå må bankene også oppgi den effektive renten.

Den effektive renten

Den effektive renten er summen av den nominelle renten og andre kostnader. Andre kostnader kan, for eksempel, være:

  • Etableringsgebyr: Skal betale for bankens kostnad med å sette opp et lån.
  • Termingebyr: Dekker utgiftene banken har med å kreve inn rente og avdrag hver måned.

Termingebyr er en månedlig kostnad. Etableringsgebyret er en engangskostnad. Bankene har ulike formler for å beregne hvordan etableringsgebyret påvirker de månedlige lånekostnadene så lenge du har lånet.

Gebyrene oppgis i kroner og øre, så hvordan regnes de om til prosent for å bli en del av den effektive renten, spør du trolig?

Godt spørsmål! Det er på tide å kikke på bankenes renteberegninger.

Slik beregnes den effektive renten

Så langt har vi slått fast at den effektive renten er summen av den nominelle renten og andre kostnader, slik som gebyrer:

Nominell rente + andre kostnader = Effektiv rente.

I den effektive renten, skjuler det seg også et annet beløp. Det oppstår som et resultat av det bankfolk kaller kapitalisering.

Du husker kanskje at den nominelle renten oppgis per år? Bra!

La oss si at du har et lån med en nominell rente på 12 % - per år. Ettersom du skal betale avdrag og renter 12 ganger i løpet av året, deler bankene den årlige renten på 12.

12 % delt på 12 måneder = 1 % per måned.

Og det er her kapitaliseringen, eller godskrivingen som mange sier, dukker opp.

Du betaler ganske sikkert lånet ditt etterskuddsvis. Det betyr at renten allerede har virket en stund på lånet før du betaler det du skylder. Denne effekten kalles påløpte renter.

De påløpte rentene legges også til regnestykket.

Kort fortalt, bruker bankene følgende ingredienser når de skal regne ut den faktiske rentekostnaden, altså den effektive renten:

  1. Det gjenstående beløpet du skylder uten renter, også kjent som lånets hovedstol.
  2. Summen av påløpte renter fra forrige gang du betalte inn på lånet.
  3. Gebyrer og eventuelt andre kostnader.

Banken legger sammen det påløpte rentebeløpet, gebyrene og det gjenstående lånebeløpet (hovedstolen) én gang hver måned. Deretter beregnes det 1 % rente av det nye beløpet.

Det er dette som er kapitaliseringen og som resulterer i den effektive renten.

Fokuser er på den effektive renten

Å regne ut den effektive renten krever kompliserte formler vi ikke skal plage deg med her. Det finnes flere lånekalktulatorer på nettet som gjør jobben like godt og som er mye enklere å bruke.

Det viktigste for oss er at du forstår at den nominelle renten i liten grad sier noe om hva et lån koster. Det er den effektive renten som forteller sannheten om hva du må betale på et lån hver måned.

Jo, du kan bruke den nominelle renten bankene bruker i markedsføringen av lånene sine som et hint. Det er allikevel ikke før du vet hva andre kostnader betyr for den effektive renten at du ser hvor dyrt eller billig et lån er.

Små lån har en høyere effektiv rente

Når du har sammenlignet lån en stund, legger du trolig merke til at smålån, slik som mindre forbrukslån, har en høyere effektiv rente enn større lån.

Den naturlige forklaringen er at de andre kostnadene, altså gebyrene, er mer synlig når lånebeløpet er lite. Gebyrene er vanligvis like store, uansett hvor lite eller mye du låner.

Det som ikke er like tydelig, er at den nominelle renten også kan variere med størrelsen på lånet. Også nedbetalingstiden kan ha sitt å si.

Her er et par eksempler:

  • Et forbrukslån på 20.000 kroner, med ett års løpetid, har nominelle renter fra 10,99 %.
  • Det samme lånet, med 3 års løpetid, har nominelle renter fra 5,99 %.

Det er ingen banker som snakker særlig høyt om årsaken. Det er allikevel ingen tvil om at de tjener mindre på små lån hvis renten er like lav som på større lån. Er løpetiden i tillegg kort, tjener de enda mindre.

Derfor er det ikke urimelig å anta at de kompenserer for de lavere inntektene med å legge høyere nominelle renter på små lån som varer i kort tid.

Renten din kan bli annerledes

Norske myndigheter har pålagt alle utlånere å oppgi hvilken effektiv rente du kan forvente å få på et lån. Vel og bra, men renten du ser i reklamen kan være totalt forskjellig fra renten du får til slutt.

Bankene setter nemlig forskjellig rente på det samme lånebeløpet til ulike kunder. Du kan, med andre ord, få en helt annen rente enn naboen hvis dere låner det samme beløpet.

Det er flere grunner til denne forskjellsbehandlingen.

Utlånsrisikoen styrer renten

Når en bank låner ut penger, er det alltid en risiko for at den ikke får tilbake pengene sine. Den som låner pengene, kan få betalingsproblemer for eksempel.

For lån med sikkerhet, slik som vanlige billån, er risikoen for at banken taper penger mindre. Grunnen er at banken vanligvis tar pant i bilen. Svikter kunden, kan banken selge kjøretøyet med tvang for å få tilbake pengene sine.

Denne sikkerheten er en viktig grunn til at renten på billån og boliglån med pant er lavere enn på andre lånetyper.

Forbrukslån er lån uten sikkerhet. Risikoen er større for at banken ikke får tilbake pengene ettersom den ikke kan selge bil eller bolig med tvang.

For å redusere risikoen, setter bankene en høyere rente på lån uten sikkerhet. Og ikke nok med det: Hver enkelt låntakers risikonivå blir vurdert og renten satt deretter.

Ulike låntakere utgjør ulik risiko

Lånekundenes renter bestemmes til en viss grad av hvor risikabelt det er å gi dem lån. Bankene snakker ikke detaljert om hvordan de vurderer hver enkelt lånesøker, men vi har allikevel en ganske god forståelse av hvordan de tenker:

  • Anne, som et eksempel, har en moderat inntekt og relativt mye gjeld.
  • Ola, et annet eksempel, tjener godt og har lite gjeld fra før.

Det er større risiko for at Anne får betalingsvansker i fremtiden enn at Ola skal få det. Derfor får Anne en vesentlig høyere rente, både nominell og effektiv, enn Ola, selv om de låner det samme beløpet.

Forskjellen kan bli på mer enn 10 prosentpoeng.

Kredittvurdering er et viktig verktøy

Når en bank låner ut penger, er det viktig at den vet så mye som mulig om låntakerens økonomi. Det beste verktøyet banken har for dette, er en kredittvurdering.

Det er ikke bankene selv som vurderer kredittverdigheten til lånekundene; det er det egne kredittopplysningsbyråer som gjør. Disse har fått tillatelse av myndighetene til å hente inn opplysninger om, blant annet, gjeld, inntekt og betalingsanmerkninger for alle nordmenn over 18 år.

Når byråene har hentet inn informasjonen de trenger, gir de hver enkelt lånesøker en kredittscore. Denne poengsummen blir sendt til bankene, som bruker den til å avgjøre hvilken rente lånene skal ha:

  • En høy kredittscore øker muligheten for at renten blir lav.
  • Er kredittscoren lav, blir renten vanligvis høyere.

Det er først og fremst på forbrukslån og andre usikrede lån at utlånsrisikoen kan gi store utslag på renten. Det betyr ikke at boliglånsrenten er forskånet. Boliglånsrentene kan også følge låntakernes risikonivåer.

Trikset for lavere effektiv rente

Alt vi har skrevet så langt, ender opp i dette: Det kan være store forskjeller på hvilke nominelle og effektive renter de ulike bankene tilbyr.

Spriket fra den billigste til den dyreste banken kan være godt over 10 prosentpoeng på samme lånetype og lånebeløp.

Dette bør du som lånekunde utnytte.

Ikke ta til takke med det første (og kanskje dyreste) lånetilbudet du får.

  • Bruk tid på å sammenligne lån.
  • Finn ut hva flere banker kan tilby av renter.
  • Velg det billigste lånet blant tilbudene du får.

Visste du at en lånemegler kan gjøre jobben for deg gratis? De største, norske meglerne inviterer nesten 30 banker til en lånekonkurranse. Hva premien er? Deg, som lånekunde.

Banken som er villig til å gi deg lavest rente, vinner. Den største vinneren er allikevel du fordi du kan slå deg til ro med at du neppe vil få et billigere lån.

Velg lån uten etableringsgebyr

Et annet triks er å velge lån som har et så lavt etableringsgebyr som mulig. Aller helst bør lånet ikke ha dette gebyret i det hele tatt.

Et etableringsgebyr kan være på mange tusen kroner, også på lån uten sikkerhet. Vi vet om banker som bruker et etableringsgebyr på 2.400 kroner på forbrukslån på 10.000 kroner. Det gjør at den effektive renten nærmer seg 100 % i året!

I den andre enden, finner du banker som har droppet etableringsgebyret helt og holdent. Bank Norwegian, for eksempel, har ikke etableringsgebyr. Dermed er det en god mulighet for at du får en lavere effektiv rente på lån her.

Banklojalitet kan lønne seg

Så et triks som først og fremst gjelder lån med sikkerhet.

Mange banker belønner lojale kunder med lavere renter på både boliglån og billån, for eksempel. Disse bankene har vanligvis et lojalitetsprogram eller kundeprogram.

For å bli med i disse programmene må du takke ja til å bli en totalkunde, for eksempel. Dette kan innebære at du forplikter deg til å bruke banken for alt som har med penger å gjøre, fra lønnskonto og lån, til aksje- og pensjonssparing.

Andre programmer er tilgjengelig for mennesker som har inntekter over et visst nivå. Også her er det mulig å få renter på lån som ligger markant under hva andre kunder tilbys.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Få smarte økonomitips og tilbud rett i innboksen.

Ved å registrere deg aksepterer du våre vilkår.