Lån i forhold til inntekt – så mye kan du låne

Hvor mye du tjener har alt å si for hvor mange penger du kan låne. Vi forklarer hvorfor lån i forhold til inntekt er så viktig i Norge. Du får også vite hvor mye du kan låne.

Lån i forhold til inntekt - så mye kan du låne
Erik sæther
Erik Sæther Publisert 2025-06-18

I det store og hele er det to ting som avgjør hvor mange penger du kan låne:

  • Inntekten din
  • Myndighetenes utlånsregler

Myndighetenes utlånsregler er samlet i utlånsforskriften. En av de viktigste paragrafene er denne:

§ 6. Gjeldsgrad: Finansforetaket skal ikke yte lån dersom kundens samlede gjeld overstiger fem ganger årsinntekt

Utlånsforskriften

Sagt på en annen måte: Du kan ha 5 ganger årsinntekten din (før skatt) i gjeld på det meste.

Gjeldsgrad = lån i forhold til inntekt

Begrepet gjeldsgrad forteller hvor mye du har i lån i forhold til inntekten din. Dette er formelen for å beregne gjeldsgraden: gjeld ÷ årlig bruttolønn = gjeldsgrad.

Eksempel: 1 million i lån ÷ 500.000 i årsinntekt = gjeldsgrad på 2

Du kan lese mer om gjeldsgrad her.

Begrepet gjeld i regnestykket over inkluderer summen av alle lånene dine, slik som:

Så mye kan du låne – alt i alt

Denne tabellen viser hva du kan ha i sammenlagt gjeld i forhold til hva inntekten din er:

Hvis din brutto årsinntekt er … … kan du ha så mye i gjeld
500.000 kroner
2,5 millioner kroner
600.000 kroner
3 millioner kroner
700.000 kroner
3,5 millioner kroner
800.000 kroner
4 millioner kroner
900.000 kroner
4,5 millioner kroner
1 million kroner
5 millioner kroner

Er dere to som har lån sammen, for eksempel et samboerpar, er det summen av begges inntekt som avgjør hva dere kan låne sammenlagt.

Eksempel: Ekteparet Ola og Kari tjener 1,6 millioner kroner i året sammenlagt. Til sammen kan de ha lån på 8 millioner kroner i forhold til begges inntekt.

Ønsker du å lære mer om å låne penger sammen med andre, kan du lese vår guide til medlåntakere.

Så stort boliglån kan du få

Utlånsforskriften har også regler som spiller mindre rolle for lån i forhold til inntekt. Men paragrafene er fortsatt viktige hvis du skal søke om boliglån, for eksempel.

§ 7.Belåningsgrad: Nedbetalingslån med pant i bolig skal på innvilgelsestidspunktet ikke overstige 90 prosent av et forsvarlig verdigrunnlag for boligen …

Utlånsforskriften

Sagt på en annen måte: Du må ha minst 10 % i egenkapital for å få lån til kjøp av bolig.

Og parer du denne bestemmelsen med regelen om maks 5 ganger årsinntekten i samlet gjeld, får du en tabell som den under.

Forklaringer:

  • Inntekt: årsinntekt før skatt
  • Maks lånebeløp: maks lån i forhold til inntekt (5 x bruttoinntekt)
  • Egenkapital (10 %): hvor mye egenkapital du må ha for å få maks lånebeløp
  • Kjøpesum bolig: hvor mye du har råd til å betale for bolig (lån + egenkapital)
Inntekt Maks lånebeløp Egenkapital (10 %) Kjøpesum bolig
500.000 kr
2.500.000 kr
277.778 kr
2.777.778 kr
750.000 kr
3.750.000 kr
416.667 kr
4.166.667 kr
1.000.000 kr
5.000.000 kr
555.556 kr
5.555.556 kr
1.250.000 kr
6.250.000 kr
694.444 kr
6.944.444 kr
1.500.000 kr
7.500.000 kr
833.333 kr
8.333.333 kr

Eksempel: Tjener du 500.000 kroner i året, må du ha cirka 278.000,- i egenkapital for å få maks lånebeløp på 2,5 millioner kroner. Da har du råd til å bruke nesten 2.780.000 kroner på boligkjøp.

Bankene har litt slingringsmonn

Utlånsforskriften gir bankene litt slingringsmonn. De kan se vekk fra egenkapitalkravet eller kravet om 5 ganger årsinntekt for 8 % av lånesøkere i Oslo og 10 % i resten av landet.

Egne grenser for forbrukslån

Forbrukslån benytter også begrepet lån i forhold til inntekt. Hvor mye du tjener, avgjør hvor stort forbrukslån du kan få – men bare opp til et visst nivå.

Alle bankene og lånemeglerne som tilbyr lån uten sikkerhet, har grenser for hvor stort lånet kan bli:

  • Vanlige forbrukslån

    Ordinære forbrukslån, som du kan bruke på stort sett hva du vil, kan ikke være større enn 600.000 kroner på det meste.

  • Forbrukslån til refinansiering

    Skal du benytte et forbrukslån til refinansiering (et refinansieringslån), kan du låne 800.000 kroner på det meste.

Her er noen eksempler på maks lånebeløp hos utvalgte banker og lånemeglere:

Bank/lånemegler Maks forbrukslån Maks refinansieringslån
600.000 kr
800.000 kr
Zensum (lånemegler)
600.000 kr
800.000 kr
Sambla (lånemegler)
600.000 kr
800.000 kr
400.000 kr
400.000 kr
50.000 kr
50.000 kr

Du må tåle en renteoppgang også

Når bankene skal vurdere om de kan gi deg lån, må de også regne ut om du tåler en renteoppgang på 3 %.

§ 5.Betjeningsevne: Finansforetaket skal ikke yte lån dersom kunden ikke vil ha tilstrekkelige midler til å dekke normale utgifter til livsopphold ved en renteøkning på 3 prosentpoeng på kundens samlede gjeld …

Utlånsforskriften

Utgangspunktet er utlånsrenten idet du søker om lån.

Er renten 6 % på boliglån for eksempel, må banken regne ut om du tåler at den stiger til 9 %. I alle tilfeller må banken sjekke om låntakerne tåler en utlånsrente på 7 % på boliglån.

Årsaken er enkel: Får låntakere betalingsproblemer når renten går opp, kan banken gå konkurs. Og jo flere banker som sliter, desto verre går det med den norske økonomien.

Bruk en lånemegler for å få lavere rente

Det er enklere å tåle en renteoppgang på 3 % hvis lånerenten er lav i utgangspunktet.

Skal du ta opp forbrukslån, kan du be en lånemegler om hjelp. Megleren innhenter lånetilbud fra flere banker og hjelper deg med å finne tilbudet med lavest rente.

Dette er lånemeglere vi anbefaler nå:

Dette ser bankene på når du søker om lån

Når du sender en lånesøknad til banken, må den vurdere flere sider ved økonomien din før den gir deg lån. Hvor mye lån du har allerede, i forhold til inntekt, er bare en del av bildet.

  • Betalingsvilje

    Bankene ønsker seg lånekunder som betaler regninger og terminbeløp i tide. Har du inkassosaker eller betalingsanmerkning for eksempel, kan det være vanskelig å få lån.

  • Spareevne

    Bankene liker at du sparer. Har du spart opp en pen sum i BSU når du søker om boliglån, ser bankene at du har både evne og vilje til å håndtere penger klokt, noe som er positivt.

«Alt» avsløres i kredittvurderingen

Du blir kredittvurdert når du søker om lån. Vurderingen avdekker det positive og negative med økonomien din.

Så å si alle kredittvurderinger ender med at du får en kredittscore, som har mye å si for om du får lån eller ikke.

Her forteller vi hvordan du kan øke kredittscoren.

Lån i forhold til inntekt – oppsummering

  • Du kan ikke ha mer enn 5 ganger brutto årsinntekt i samlet gjeld, ifølge utlånsforskriften. Det inkluderer alle lån – også kredittkort (kredittramme, ikke saldo).
  • Gjeldsgrad betyr lån i forhold til inntekt, og beregnes slik: gjeld ÷ brutto årsinntekt = gjeldsgrad
  • For boliglån må du også ha minst 10 % egenkapital, og banken sjekker om du tåler en renteøkning på 3 prosentpoeng.
  • Banken vurderer hele økonomien din når du søker om lån, ikke bare gjeldsgrad – betalingshistorikk, sparevaner og kredittscore spiller også inn.
  • Du kan forbedre lånemulighetene samt få lavere rente hvis du forbedrer din egen kredittscore.

Lån i forhold til inntekt – Vanlige spørsmål

Du kan ha årsinntekten din, før skatt, ganget med 5 i lån sammenlagt.

Har du 500.000 kroner i årsinntekt før skatt, kan du ha lån på til sammen 2.500.000 kroner på det meste.

Eksperter på privat økonomi mener en gjeldsgrad under 2 er sunt. Gjeldsgrad er gjeld delt på inntekt.

Erik sæther

Erik Sæther

Sist oppdatert 2025-06-18

Erik Sæther har laget innhold om personlig økonomi i mer enn 10 år. Han mener at å lage et enkelt privatbudsjett er like viktig som et sunt kosthold, mosjon og en god natts søvn.

Hvordan vi jobber
Data levert av Finansportalen Finansportalens logo
Kilder

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Få smarte økonomitips og tilbud rett i innboksen.

Ved å registrere deg aksepterer du våre vilkår.