Får du ikke refinansiering? Dette er løsningen

Refinansiering gir deg lavere lånekostnader og mer penger til overs. Men hva gjør du hvis banker og andre utlånere ikke vil hjelpe deg? Denne guiden har løsningen.

Innledning

En refinansiering, som vi forklarer her, gir deg lavere rente og lavere månedlige låneinnbetalinger. For enkelte kan en slik justering av gjelden være veien ut av en økonomisk krise.

Derfor er det lett å skjønne at et avslag på gjeldshjelp kan være frustrerende.

Å refinansiere gjeld i Norge er ikke bare et spørsmål om å finne den rette långiveren eller det beste lånetilbudet. Det handler også om å skjønne lovene for utlån, samt kravene bankene og utlånerne stiller.

I tillegg hjelper det å ha god innsikt i egen økonomi.

Denne guiden skal lose deg over alle hindrene som kan stå i veien for at du kan gjøre noe med gjelden din.

Slik fungerer refinansiering i Norge

Vi har laget en omfattende guide til refinansiering av gjeld her. Dette er de viktigste poengene:

Det er viktig å forstå hvorfor du kan bli nektet refinansiering

På veien mot lavere lånekostnader kan du støte på flere hindre.

Det er viktig å vite hva disse hindrene er. Det gjør det lettere å komme seg over dem.

Tenk på det som å forberede seg til en eksamen. Jo bedre du kan pensum, desto større er muligheten for at du klarer deg bra.

I vårt tilfelle er "pensum" forskjellige regler og krav. Når du vet hva disse er og hvordan du skal håndtere dem, øker sjansen for å få godkjent en refinansieringssøknad.

Her er et par eksempler:

Hvis du skaffer deg kunnskap som dette, er du i bedre stand til å klatre over refinansieringshindrene som dukker opp underveis.

Å forstå refinansiering

Den korte forklaringen på refinansiering er denne: Du bytter ut dyr gjeld med billigere gjeld.

Du får heller ikke mer gjeld. I en refinansiering erstattes den gamle gjelden med et tilsvarende beløp, hverken mer eller mindre.

Men det er også viktig å forstå hva slags gjeld du kan erstatte. Ikke minst bør du vite hvilken gjeld du kan erstatte den gamle med.

Hva kan du refinansiere i Norge?

Gjeldstypen du ønsker å refinansiere kan skape et hinder for deg.

Skylder du naboen penger for eksempel, kan det være vanskelig å få en utlåner til å stille opp. Privat gjeld som ikke er dokumentert med en skriftlig avtale er ikke lett å refinansiere.

Lån du har tatt opp i en bank derimot, er det enklere å gjøre noe med.

Dette er noen av gjeldstypene du kan refinansiere hos norske utlånere:

Hvilke lånetyper kan du bytte gjelden med?

Refinansieringsmenyen inneholder flere lånetyper du kan erstatte den gamle gjelden med:

Refinansieringslån uten sikkerhet

Dette er lån uten krav til pant, altså et lån uten sikkerhet (vi forklarer lån uten sikkerhet her).

Hver enkelt lånetype har forskjellige fordeler og ulemper.

Et usikret refinansieringslån har vanligvis høyere rente enn de andre lånetypene. Men ettersom både boliglån og rammelån har mye lengre løpetid, kan den samlede refinansieringskostnaden for disse lånene bli høyere.

Er mer penger til overs hver måned målet med refinansieringen, er boliglånet eller rammelånet de beste valgene. Disse reduserer de månedlige lånekostnadene med mer enn hva et usikret refinansieringslån gjør.

Å velge riktig lånetype for en refinansiering er nok et hinder du må over.

Jo bedre du kjenner de aktuelle lånetypene, desto større er muligheten for at du velger det beste alternativet for ditt unike behov.

Refinansiering gjør det tryggere å ha lån

Den viktigste konsekvensen av en refinansiering, er at du får bedre råd. Gjelden forsyner seg mindre av inntektene dine enn hva den gjorde tidligere.

Den umiddelbare effekten er en fyldigere bankkonto.

Like viktig er det trolig at du kjenner på mindre stress og ubehag. Vi kjenner mange eksempler på at en vellykket refinansiering har gitt folk nattesøvnen tilbake.

Det er ikke bare på din egen økonomi at en refinansiering har en positiv effekt.

For banker og andre utlånere er det også betryggende at du har bedre råd. Det reduserer risikoen for at du får problemer med å håndtere gjelden.

For det er ikke bare du som sliter hvis du misligholder et lån. Hvis en bank opplever at mange kunder får betalingsproblemer, kan den i verste fall gå over ende.

Vanlige grunner til at du ikke får refinansiert

Å få avslag på søknaden om refinansiering, kan føles som et nederlag.

Vi håper du ikke mister motet helt. Når du vet hva som gi deg et negativt svar, er det også enklere å gjøre noe med situasjonen.

For det er faktisk mulig å redusere effekten av de fleste årsakene som fører til at man ikke får refinansiert.

For høy gjeldsgrad

Gjeldsgrad er et mål på hvor mye gjeld du har i forhold til inntekt.

Har du høy gjeld i forhold til inntekten, er gjeldsgraden høy. Er den veldig høy, kan det være vanskelig å refinansiere.

Løsningen

Den opplagte løsningen på dette hinderet, er å betale ned såpass mye gjeld at gjeldsgraden synker.

Dette kan være lettere sagt enn gjort. Men husk at alle monner drar og at du kan betale inn ekstra avdrag på gjelden din når som helst.

Et alternativ er å henvende seg til flere banker og utlånere.

Det er forskjeller på hvordan de ulike utlånerne vurderer gjeldsgradens påvirkning. Én bank kan mene at gjeldsgraden din er for høy, mens en annen kan vurdere at den er innenfor trygge rammer.

Inntekten din

Inntekten din har mye å si for dine muligheter for å få refinansiert gjeld.

Dette er en enkel tommelfingerregel: Jo høyere inntekt du har, desto mindre er den til hinder for å få refinansiert gjeld.

Nå er det ikke bare størrelsen som teller. Hvor stabil inntekten din er, har også betydning.

Har du fast jobb og fast inntekt, er det vanligvis ikke noe problem å få hjelp. Er du derimot selvstendig næringsdrivende for eksempel, med inntekter som varierer fra måned til måned, kan det være vanskeligere.

Løsningen

Hvis for liten inntekt er årsaken til at du ikke får refinansiert, kan det hjelpe med en ekstrainntekt eller en lønnsøkning.

Er det uregelmessige inntekter som er årsaken, lønner det seg å stabilisere den så godt det lar seg gjøre.

Det kan også telle positivt at du kan bevise for utlåneren at du har hatt inntekt i lang tid. Dette kan veie opp for at den varierer fra den ene måneden til den andre.

Boligverdi og belåningsgrad

Skal du refinansiere ved å putte annen gjeld inn i huslånet, kan boligverdien og belåningsgrad være hindrene som står i veien.

Belåningsgrad er et mål på hvor mye gjeld du har på en bolig i forhold til boligverdien. Her er et eksempel:

(2 millioner tilsvarer 50 % av 4 millioner)

Bankene kan vanligvis ikke gi større boliglån enn 85 % av boligverdien. Er belåningsgraden 85 % eller høyere i ditt tilfelle, er det lite trolig at du kan bake andre lån inn i huslånet.

Løsningen

Er det lenge siden du har fått en verdivurdering på boligen din? Det kan hende at den har blitt en god del mere verdt i løpet av de siste årene.

Kontakt en eiendomsmegler og be om en e-takst. Den kan gi deg en bedre belåningsgrad og muligheten til å bruke boliglånet til refinansiering.

Kredittvurdering og kredittscore

Når du søker om refinansiering, må du gjennomgå en kredittvurdering, som vi forklarer her. Den er også et av hindrene som kan frarøve deg en refinansiering.

En kredittvurdering er egentlig en oppsummering av punktene over, altså en kartlegging av økonomien din.

Dette er noe av alt som kartlegges:

Funnene oppsummeres og ender med at du får en kredittscore.

En høy kredittscore øker muligheten for å få refinansiert gjeld. En lav score reduserer muligheten.

Løsningen

Er det en lav kredittscore som forhindrer at du får refinansiert gjelden din? Du kan gjøre noe med flere av de viktigste faktorene:

Dette kan riktignok ta tid. Realiteten er allikevel såre enkel: Jo mer du klarer å øke kredittscoren, desto større muligheter har du for å få en refinansiering.

Det er også et annet alternativ: Henvend deg til flere banker og utlånere.

Vi vet at flere utlånere er villige til å hjelpe personer med en lav kredittscore der andre utlånere sier nei.

Særegne norske lover og regler for lån

Også de norske myndighetene kan være et hinder for deg som ønsker å refinansiere.

Hverken stats- eller finansministeren vil neppe nekte deg en refinansiering. Men myndighetene har innført flere lover og regler som berører deg når du låner penger, slik vi beskriver her.

Utlånsforskriften og finansavtaleloven

Utlånsforskriften, eller forskrift om finansforetakenes utlånspraksis, som er den vanskelige tittelen, er et regelverk innført av Erna Solbergs regjering. Målet med forskriften er å redusere nordmenns låneopptak og gjeldsbelastning.

Dette er reglene som har mest betydning for deg som ønsker å refinansiere med lånte penger:

• Den totale gjelden din skal ikke være større enn 5 ganger årsinntekten din før skatt.
• Boliglån kan vanligvis ikke utgjøre mer enn 85 % av boligverdien.
• Utgjør boliglånet mer enn 60 % av boligverdien, må det betales avdrag.
• Banker og andre utlånere må regne på om du tåler en renteoppgang på 3 %.

Finansavtaleloven, også kjent som lov om finansavtaler, kan være en annen, vanskelig tue å skritte over på veien til refinansiering.

Det er denne loven som pålegger alle utlånere å utføre en kredittvurdering av lånesøkere. Hvis vurderingen viser at lånesøkeren ikke er kredittverdig, pålegger loven utlåneren å avvise lånesøknaden.

Banker og utlånere kan ha egne regler

Alle som skal låne ut penger i Norge, enten det er til bolig, forbruk eller refinansiering, må følge både utlånsforskriften og finansavtaleloven.

I tillegg kan hver enkelt utlåner ha egne regler du må forholde deg til.

I årene rundt 2010 var det svært populært å ta opp forbrukslån og deretter bake gjelden inn i huslånet.

Mange gjorde dette flere ganger. De tok opp det ene lånet etter det andre til forbruk og dyttet dem inn i boliglånene.

Etter hvert begynte bankene å innskrenke muligheten:

• Noen banker tillater ikke lenger at forbruksgjeld legges oppå boliglån.
• Andre har en praksis hvor du får putte annen gjeld inn i boliglånet kun én gang.

Ikke glem å sjekke skatten

Når vi først snakker om lover og regler, kommer vi ikke utenom skatt.

Skatt i seg selv er ikke et hinder for å få refinansiert gjeld. Men passer du ikke på, kan du få en baksmell etter at refinansieringen er i boks.

Du har trolig fått med deg at 22 % av gjeldsrentene du betaler, kan trekkes fra på skatten.

Så hva skjer når du refinansierer og betaler mindre renter? Jo, fradraget på skatten blir også mindre.

Riktignok varsler banker og andre utlånere skattemyndighetene om hvor mye rente du har betalt på gjelden din. Men feil kan oppstå. Derfor er det lurt å sjekke om gjeld og betalte renter som innrapporteres etter en refinansiering, stemmer med virkeligheten.

Vurder din egen økonomi

For å unngå hindrene som kan stå i veien for en refinansiering, kan du starte med å sjekke din egen økonomi.

En slik egensjekk kan hjelpe deg med å finne muligheter for forbedring. Den kan også hjelpe deg med å forstå hvorfor du kan få avslag på en søknad om refinansiering.

Ta pulsen på lommeboka

Det er først og fremst to ting som kan gi deg svar på hvordan det står til med økonomien din.

De to tingene henger sammen. Det blir enklere å lage et budsjett når du vet hvilke utgifter du har.

Sporing av utgifter

Å spore utgiftene er ikke vanskelig. Men det kan ta tid, kanskje flere måneder.

Lag et budsjett

Det neste steget er å lage et budsjett. Også dette kan du bruke et regneark til.

Finn ut hvorfor du ikke får refinansiering

Har du fått avslag om søknaden på refinansiering?

Vi har stor forståelse for at dette kan føles som et sviende nederlag. Men i stedet for å grave deg ned i elendighet, bør du bevege deg over i en angrepsposisjon.

Finn ut hvorfor du har fått avslag:

1. Ring utlåneren du har sendt refinansieringssøknaden til.
2. Be om en forklaring på hvorfor du ikke får refinansiert.

Vær hyggelig og høflig, ikke kjeft på kunderådgiveren. Du får trolig ikke omgjort avgjørelsen uansett.

Målet med samtalen er å finne ut hva det er med økonomien din som hindrer en refinansiering. Når du vet dette, kan du ta grep som øker sjansen for å lykkes med den neste søknaden.

Å overvinne hindrene for refinansiering

Når du ikke får refinansiert gjelden din, er din økonomi trolig årsaken.

Kanskje er gjelden for høy i forhold til inntekten. Og selv om du ikke har mye gjeld, kan inntekten være for liten uansett.

Heldigvis er det flere ting du kan gjøre for å rette opp skjevhetene.

Å øke kredittscoren hjelper

En lav kredittscore er et av de største hindrene for å få refinansiert gjeld.

En kredittscore er ikke konstant. Den endrer seg i takt med forandringer i økonomien din.

Dermed er det mye du kan gjøre for å øke kredittscoren.

Dette er hovedpunktene i vår egen guide til å øke kredittscoren:

Få ned gjeldsgraden raskt og effektivt

Begrepet gjeldsgrad forteller hvor mye gjeld du har i forhold til inntekten din.

Let etter penger i budsjettet ditt

Det er to ting som får gjeldsgraden ned:

Å få lønningsposen til å vokse, er ikke gjort over natta. Gjelden derimot, kan du trolig gjøre noe med nå.

Du har lov til å betale inn ekstra avdrag på lån og kredittkortgjeld når og så ofte du vil.

Du kan benytte overskuddet etter at andre utgifter er betalt, på ekstra avdragsbetalinger på lån. Og er ikke overskuddet særlig stort, kan du lete etter utgifter i budsjettet som du kan redusere eller kvitte deg med.

Det kan ta tid å få redusert gjeldsgraden. Og det kan kreve en del jobbing. Men når premien som venter i den andre enden er en refinansiert gjeld og lavere lånekostnader, er det verdt det.

Vurder andre lånetyper

Det er først og fremst usikrede refinansieringslån og boliglån som brukes til refinansiering i Norge.

Har du problemer må få refinansiert med disse lånetypene, kan du vurdere disse alternativene:

Reklamer for deg selv

Har du problemer med å få refinansiert gjelden din, kan problemet løses med en samtale.

Du kan ringe banken din og be om å få snakke med en kunderådgiver. Enda bedre: Be om et møte med kunderådgiveren.

Målet med møtet er å fortelle rådgiveren at du er en god kandidat for refinansiering.

Får du i stand et slikt møte, er det lurt å være forberedt:

Jobben slutter ikke når refinansieringen er i boks

Passerer du alle hindrene vi forteller om, får du refinansiert lånekostnadene dine og mer penger til overs.

Det betyr ikke at du er ferdig med oppgaven. Hva du gjør videre kan ha stor innvirkning på økonomien din.

Bruk overskuddet på den nye gjelden

En vellykket refinansiering gir deg mer penger til overs hver måned.

Du kan selvsagt bruke ekstrapengene på hva du vil. Men noen valg er smartere enn andre, ikke minst for den økonomiske fremtiden din.

Ønsker du å bruke overskuddet klokt, kan du gjøre dette:

Sparing gir deg en tryggere økonomi i fremtiden. Ekstrabetalinger på refinansieringslånet gjør deg gjeldfri raskere, som er bra for langtidsøkonomien din.

La oss si at du har et refinansieringslån på 200.000 kroner. Nedbetalingstiden er 5 år, og du betaler om lag 4.500 kroner på lånet i måneden.

Betaler du 800 kroner ekstra i avdrag per termin, blir du gjeldfri etter 4 år i stedet for 5.

Ikke slå deg til ro med vilkårene

Du har trolig fått med deg at det lønner seg å være en utro boliglånskunde? «Alle» sier at du bør bytte bank så fort du kan få en lavere rente på boliglån et annet sted.

Det samme gjelder refinansieringslån.

Derfor bør du følge med på hvordan renten endrer seg for din lånetype over tid. Oppdager du at en annen utlåner kan gi deg bedre vilkår, bør du bytte til denne så raskt som mulig.

Konklusjon

Det kan være vanskelig å refinansiere gjeld i Norge, men på ingen måte umulig.

Hvis du kun skal ta med deg én ting fra denne guiden, så la det bli dette: Du kan påvirke mange av faktorene som avgjør om du får refinansiert eller ikke.

Oppsummering – Hva du kan gjøre for å få refinansiering

Refinansiering innebærer altså å erstatte eksisterende gjeld med et nytt lån for å få lavere renter og lånekostnader.

Høy gjeldsgrad, lav inntekt, høy belåningsgrad på bolig samt dårlig kredittscore, kan være hindringer for en vellykket refinansiering.

Dette er noen av løsningene:

Det er også lurt å sette seg inn i lovene og reglene for utlån i Norge. Utlånsforskriften og finansavtaleloven har mye å si for refinansieringsmulighetene dine.

I tillegg kan du ta tempen på økonomien din. Spor utgiftene, lag et budsjett og utfør gjerne en kredittsjekk av deg selv. Dette kan fortelle deg hva du kan endre på for å øke muligheten for å få refinansiert gjelden.

Og skulle du lykkes med å bytte ut dyrere gjeld med et billigere lån: Bruk overskuddet fra refinansieringen til å betale ned den nye gjelden raskere.

Vær i forkant, ikke på etterskudd

Å hoppe bukk over hindrene som kan stoppe en god refinansiering, er lettere når du har orden i økonomien din. Dette oppnår du ved å ha et aktivt forhold til pengene du tjener og hva de brukes på.

Gjør du dette med jevne mellomrom, reduserer du mulighetene for at økonomien din havner på ville veier. Og viktigst av alt, haker du mest sannsynlig av på alle boksene som banker og andre utlånere krever for å hjelpe deg med gjelden din.