Har du betalingsproblemer på grunn av mye gjeld, kan løsningen være en refinansiering eller en gjeldsordning. Men når bør du velge å refinansiere? Og når er en gjeldsordning utveien du trenger?
Å refinansiere betyr å bytte ut eksisterende gjeld med et nytt lån.
Det nye lånet kan ha lavere rente, lengre nedbetalingstid eller en kombinasjon av lav rente og forlenget løpetid, slik at de månedlige lånekostnadene blir lavere. En vellykket refinansiering gir deg mer penger til overs hver måned.
En gjeldsordning på sin side, er en lovregulert avtale mellom en person med alvorlige betalingsproblemer og den eller de vedkommende skylder penger (kreditorer).
Målet med ordningen er å gi personen som sliter kontroll over økonomien. Ordningen varer normalt i 5 år, hvor vedkommende må betale så mye som mulig på gjelden – deretter slettes restgjelden.
I begynnelsen av 2025, hadde drøyt 230.000 nordmenn én eller flere betalingsanmerkninger, ifølge Experian. Antallet inkassosaker har økt de siste årene, og i en fersk undersøkelse fra Norstat, forteller annenhver nordmann at de ikke har klart å betale minst én regning det siste året.
Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at omtrent 10.000 nordmenn hadde gjeldsordning i 2023.
For å demonstrere forskjellen på refinansiering og gjeldsordning, skal vi bruke to scenarioer.
Scenario 1: En reduksjon av det månedlige terminbeløpet på lån vil hjelpe deg på rett kjøl.
En refinansiering av gjeld kan være løsningen hvis du opplever at det er vanskelig å betale terminbeløp på lån samt andre regninger og utgifter.
Du kan samle smålån, forbrukslån og kanskje gjeld fra kredittkort i ett refinansieringslån for å redusere de månedlige lånekostnadene
Har du boliglån, kan du også bake annen gjeld inn i dette. Resultatet kan bli at du får vesentlig mer penger til overs hver måned.
Scenario 2: Du har store betalingsproblemer, selv ikke en refinansiering vil hjelpe.
En gjeldsordning er bare aktuelt hvis du ikke klarer å betale ned gjelden, heller ikke med en refinansiering. Det er en siste utvei – du må leve sparsommelig; så mye som mulig av pengene dine må gå til kreditorene.
Ønsker du en gjeldsordning, må du søke om det hos namsmannen og oppfylle disse kravene:
Namsmannen avgjør om du får en gjeldsordning. Er namsmannen i tvil, sendes saken til tingretten for en endelig avgjørelse.
Tenker du at en gjeldsordning er eneste utvei? Vi anbefaler at du kontakter NAV på telefon 55 55 33 39.
NAV har egne økonomiske rådgivere som kan vurdere situasjonen din gratis, og gi deg råd. Og blir dere enige om at en gjeldsordning virkelig er det som skal til, får du hjelp gjennom denne prosessen også.
Vær oppmerksom på at det er mulig å få slettet ulike typer gjeld uten en gjeldsordning, slik som:
Det skal sies at det stilles strenge krav til sletting av gjeld utenom en gjeldsordning, noe du kan lese mer om på NAVs nettsider.
Har du ikke bolig, kan et refinansieringslån uten sikkerhet gi deg det økonomiske pusterommet du trenger.
Vi anbefaler at du ber en lånemegler om hjelp til å skaffe et slik lån.
Meglerne, eller låneformidlere som noen sier, er eksperter på å finne lån med så lav rente som mulig. For jo lavere rente du får, desto mindre skal du betale i måneden.
Dette er meglerne vi anbefaler at du kontakter:
Erik Sæther har laget innhold om personlig økonomi i mer enn 10 år. Han mener at å lage et enkelt privatbudsjett er like viktig som et sunt kosthold, mosjon og en god natts søvn.