Du kan kvitte deg med forbrukslån raskere enn det nedbetalingsplanen sier. Det er flere gode grunner til at du bør gjøre det.
Et forbrukslån er et lån uten sikkerhet i størrelsesorden 1.000–600.000 kroner.
Lånet har en maksimal nedbetalingstid på 5 år. Skal du bruke lånet på refinansiering, er maks løpetid 15 år.
At forbrukslån er uten sikkerhet, betyr at du kan bruke pengene på stort sett hva du vil. Ulempen derimot, er at disse lånene vanligvis har høyere rente enn lån med sikkerhet, slik som et boliglån.
Det er dyrt å ha forbrukslån. Og ikke bare det. Det kan også gjøre det vanskelig å ta opp andre lån også eller å skaffe seg kredittkort.
Et forbrukslån på 100.000 kroner som skal nedbetales over 5 år, kan ha en effektiv rente på 14 %.
Dette er noen av konsekvensene:
Du må betale drøyt 2.300 kroner hver måned i rente og avdrag i fem år. Dette er penger du kunne ha brukt på sparing eller en bufferkonto.
Etter 5 år har du betalt over 39.500 kroner i rente for et slikt lån. Alt i alt har forbrukslånet kostet deg nesten 140.000 kroner.
Gjeld reduserer kredittscoren. En lavere kredittscore kan gjøre det vanskeligere å ta opp nye lån og skaffe seg kredittkort.
Når du tar opp boliglån, tar banken pant i boligen du kjøper. Pantet gir banken større trygghet for pengene den låner ut. Derfor kan den gi deg lavere rente på lånet.
Når banken ikke har denne tryggheten, slik tilfellet er med forbrukslån, svarer den med å øke renten. Den kan bli mange prosentpoeng høyere enn boliglånsrenten.
Her er et par eksempler (tall fra 2023):
Du bør sørge for å få et billig forbrukslån med så lav rente som mulig. Dette kan en lånemegler hjelpe deg med.
I 2023 var 24,6 % den høyeste renten på et forbrukslån på 250.000 kroner.
Bruker du 5 år på nedbetalingen av et slikt lån, må du betale 186.760 kroner i rente alt i alt. Dette kommer oppå selve lånet på 250.000 kroner slik at totalen blir 436.760 kroner.
Men hva skjer hvis du velger å betale tilbake lånet over 3 år i stedet for 5?
Kortere nedbetalingstid fører vanligvis til at renten blir litt høyere. I vårt eksempel blir den 25 % (mot 24,6 %).
5 års nedbetaling gir en månedlig låneinnbetaling på 7.280 kroner. Velger du 3 års løpetid, må du betale 9.940 kroner i måneden.
Den totale rentekostnaden etter 3 år blir 107.840 kroner. Dette er nesten 80.000 kroner mindre enn hvis du velger 5 års løpetid.
Her er flere eksempler på hva du kan spare i rentebetalinger hvis du velger en kortere nedbetalingstid:
Lånebeløp | Rentekostnad 5 år | Rentekostnad 3 år | Du sparer |
---|---|---|---|
50.000 kroner | 19.800 kroner | 12.400 kroner | 7.400 kroner |
75.000 kroner | 27.390 kroner | 17.280 kroner | 10.110 kroner |
100.000 kroner | 34.990 kroner | 21.990 kroner | 13.000 kroner |
150.000 kroner | 52.000 kroner | 32.990 kroner | 19.010 kroner |
(Tallene er basert på gjennomsnittlige forbrukslånsrenter i 20223. Velger du en enda kortere nedbetalingstid, kan du spare enda mer.)
Når du tar opp lån, kan kredittscoren din bli redusert.
Kredittscoren din beveger seg i takt med gjelden din. Jo større lånebeløpet er, desto flere poeng kan du miste når noen utfører en kredittsjekk av deg.
Prinsippet er det samme når du kvitter deg med gjeld også: Kredittscoren øker i takt med at gjelden din blir mindre.
Ikke nok med det: Jo raskere gjelden synker, desto kjappere øker kredittscoren.
En god kredittscore er et bevis på at du har god kredittverdighet og at du er til å stole på rent økonomisk.
En høy kredittscore signaliserer at du er en ansvarlig låntaker. Dette øker mulighetene dine for å få godkjent søknader om kredittkort og nye lån i fremtiden, til gunstigere rentebetingelser.
En god kredittscore handler også om mer enn bare lån.
Den kan være avgjørende for om du får lov til å starte et telefonabonnement eller tegne en forsikring, for eksempel. Både mobil- og forsikringsselskaper kan vurdere kredittscoren din for å sjekke din betalingsevne.
Det er flere ting som påvirker poengsummen din:
Hvor mye gjeld du har, kan spille en større rolle enn flere av de andre faktorene.
Å betale tilbake et forbrukslån så raskt som mulig er derfor en investering i din egen kredittscore og den økonomiske fremtiden din.
Du kan lese mer om hvordan du kan øke din kredittscore her: Slik får du bedre kredittscore.
Når vi først snakker om låneinnbetalinger, må vi også nevne hva som skjer hvis du ikke betaler tilbake et forbrukslån.
Ettersom du vanligvis kan velge løpetid på et forbrukslån selv, er det en mulighet for at du går for en nedbetalingsplan som er for aggressiv. I verste fall kan du få problemer med å betale rente og avdrag. Hvis dette skjer, misligholder du gjelden din.
Dette er hva som skjer når du ikke betaler månedlige renter og avdrag:
Når forbrukslånet ditt har gått til inkasso, kalles det at du har misligholdt lånet.
Sagt på en annen måte, har du brutt avtalen med banken om at du skal betale tilbake lånet. Resultatet er at banken sier opp låneavtalen og krever at du betaler tilbake alt du har lånt i sin helhet. Med renter.
Det stopper heller ikke der, dessverre.
Fører heller ikke inkassosaken til at du betaler, kan lånet gå til rettslig inndrivelse. Skjer dette, er en betalingsanmerkning ikke langt unna.
Har du fått et inkassovarsel med trusler om at banken sier opp låneavtalen? Å betale rentene og avdragene du skylder, løser problemet. Så snart utlåneren mottar pengene, kan du fortsette å betale ned gjelden som før.
Opplever du at forbrukslånet koster for mye hver måned?
Ta kontakt med utlåneren. Spør om det er mulig å forlenge løpetiden. Dette kan la seg gjøre med en refinansiering av gjelden.
En annen løsning kan være å be om avdragsfrihet i en måned eller to.
Du kan få problemer med å håndtere gjelden din hvis du har valgt en løpetid som er for kort.
Trikset er å finne en balanse mellom å betale ned forbrukslånet raskt og samtidig ha nok penger til overs etter de månedlige låneinnbetalingene. Du kan sette opp et budsjett før du søker om lån for å finne ut hvor store lånekostnader du kan håndtere hver måned.
Du kan benytte flere metoder for å bli kvitt et forbrukslån raskere:
Et forbrukslån kan vare i 5 år (60 måneder) på det meste.
Du er ikke nødt til å velge en så lang løpetid. Når du søker om forbrukslån, kan du velge en kortere nedbetalingstid i søknaden.
Fordelen er at du blir kvitt gjelden raskere, men du må også regne med at renten kan bli litt høyere.
Og, som vi har vært inne på, vil de månedlige lånekostnadene bli høyere. Synes du de blir for høye etter en stund, kan du kontakte utlåneren og spørre om en forlengelse av nedbetalingstiden.
Metoden med å betale inn ekstra avdrag gir deg større frihet og legge mindre press på lommeboka og økonomien din.
Alle som tilbyr forbrukslån i Norge, tillater at du betaler inn ekstra avdrag på gjelden. Vanligvis kan dette skje via nettbanken eller kundesidene som følger med lånet.
Her er et eksempel på hvordan det fungerer:
Det er flere fordeler med metoden:
At du bare betaler inn ekstra avdrag når du har råd til det, gjør at økonomien din ikke utsettes for unødvendig press.
Du blir kvitt gjelden din raskere enn hvis du følger utlånerens nedbetalingsplan slavisk.
Ekstra innbetalinger på lånet sørger også for at kredittscoren din får en ekstra boost. Ikke mye nødvendigvis, men den går allikevel i riktig retning fortere.
Et forbrukslån på 50.000 kroner med 5 års løpetid, rente på 14,45 % og et terminbeløp på 1.145 kroner.
Betaler du 500 kroner ekstra hver måned, forkorter du løpetiden med 2 år.
Og ikke nok med det: Du kan også spare mange tusen kroner på rentene du ikke betaler.
Vær klar over at noen banker kan finne på å øke renten hvis du betaler inn ekstra avdrag ofte. Når du forkorter lånets levetid på denne måten, taper utlåneren penger. De kan kompensere for tapet med å jekke opp renten et hakk eller to.
Har du flere forbrukslån som du ikke ønsker å refinansiere?
Da skal du følge rådet til flere ledende privatøkonomer i Norge, Europa og USA:
Betal inn ekstra avdrag på lånet som har den høyeste renten.
Kvitt deg med det dyreste lånet først. Deretter kan du følge dette tusenkronerstipset:
Når du har nedbetalt det dyreste lånet, bruk overskuddet på ekstra avdragsinnbetalinger på det nest dyreste lånet.
Gjør du dette, blir du kvitt alt du har av forbrukslån mye raskere. Trikset gjelder så klart for kredittkortgjeld også.
Du kan også bruke refinansiering av forbrukslån som en metode hvis du har flere forbrukslån og kanskje kredittkortgjeld også.
Å samle gjeld på denne måten innebærer å bytte ut lånene med ett lån. Dette vil normalt gi deg lavere rentekostnader fordi renten på et stort lån er lavere enn på mindre lån.
Resultatet er at du får mer penger å rutte med hver måned. Disse pengene kan du bruke på ekstra avdragsinnbetalinger på det nye lånet, slik at du blir kvitt det raskere.
En klok mann sa en gang:
«Du har ikke et pengeproblem – Du har et inntektsproblem».
Ukjent
Mange av oss har mulighet til å tjene ekstra penger. Ekstrainntekten kan gå til å redusere forbrukslån raskere.
Tusenvis av nordmenn tjener ekstra penger på siden.
Noen jobber overtid, andre tar ekstravakter. Enkelte tar en ekstrajobb mens noen tjener penger på hobbyen sin.
Takket være nettet, er det lettere enn noensinne å tjene alt fra noen hundrelapper til mange tusen kroner ekstra hver måned.
Det finnes utallige småjobbgrupper på Facebook, for eksempel. Her kan du ta på deg små arbeidsoppgaver som flyttevask, dekkskift, kakebaking, strikke- og julenisseoppdrag og tjene noen kroner.
En raskere tilbakebetaling av forbrukslån blir enklere og mer effektiv hvis du bruker et budsjett.
Et budsjett er, kort fortalt, en oversikt over hvilke inntekter og utgifter du har. Når du trekker utgiftene fra inntektene, sitter du forhåpentligvis igjen med et overskudd.
Det er fra dette overskuddet du kan hente penger du kan bruke på ekstra avdragsinnbetalinger.
Det finnes flere måter å budsjettere på, slik som denne:
Har du fast jobb, mottar du trolig et fast beløp som lønn hver måned. Husk at du mottar lønn i 11 måneder og feriepenger i den tolvte. Feriepengene er 10,2 % av feriepengegrunnlaget.
Få med så mange utgifter som mulig. For utgifter som varierer fra måned til måned, slik som mat og strøm, kan du bruke et gjennomsnitt på 3–6 måneder.
Noen utgifter betaler du noen få ganger i året. Del den enkeltvise summen av hver utgift på 12 slik at du får en oversikt over hva de koster deg hver måned.
Et godt budsjett viser deg hvilket overskudd du har hver måned. Det gjør det enklere å sette av faste beløp til ekstra avdragsinnbetalinger.
Budsjettet hjelper deg også med å avgjøre hva du skal gjøre med uventede penger du mottar, slik som for mye innbetalt skatt eller arv.
Sjekk budsjettet og finn ut om du bør sette av ekstrapengene til en større utgift i fremtiden. Hvis ikke, kan du vurdere å bruke en større del av pengene på å nedbetale forbrukslånet raskere.
Mange nordmenn skammer seg over å ha forbrukslån.
Vi synes vanligvis det ikke er grunn til å skjemmes over å ta opp lån uten sikkerhet. Det er allikevel grunn til å ha et realistisk forhold til lånetypen.
Ikke skam deg over forbrukslånet. Men anstreng deg for å bli kvitt det så raskt som mulig. Fordelene med å bli kvitt slike lån raskt, kan overgå prisen du må betale flere ganger.
Bengt Berg er ansvarlig utgiver for innholdet på Kredittium.no. Han har, blant annet, utdannelse innenfor privat økonomi og mener at alle burde unne seg den gode følelsen fast sparing gir.