Myndighetene kan kreve at arbeidsgiveren din trekker deg i lønn hvis du ikke har betalt en regning eller annen gjeld. Denne korte guiden forklarer alt du trenger å vite – ikke minst hva du kan gjøre for å unngå slike lønnstrekk.
Det finnes flere typer lønnstrekk, slik som:
Utleggstrekk er et mindre hyggelig lønnstrekk. Det er et tvangstrekk i lønn eller annen inntekt som skyldes at en regning eller annen gjeld ikke er betalt.
Skylder du noen penger, kan den du har gjeld til (kreditoren) be namsmannen om hjelp til å kreve inn pengene. Dette kalles en utleggsbegjæring.
Namsmannens behandling av kravet, kalles en utleggsforretning. Avgjør namsmannen at kravet er gyldig, kan arbeidsgiveren din bli pålagt å trekke et visst beløp av lønnen din helt til at gjelden er nedbetalt.
Dette lønnstrekket kalles også utleggstrekk, namsmannstrekk eller tvangstrekk, og er ikke noe arbeidsgiveren kan motsette seg.
Her er eksempler på inntekter det kan kreves tvangstrekk av:
Målet er at den du har gjeld til, skal få tilbake pengene du skylder.
Namsmannen kan også ta pant i eiendelene dine i stedet for å gi deg tvunget lønnstrekk. Dette kalles utleggspant og gir namsmannen rett til å selge eiendelen(e) med tvang hvis det blir behov.
Namsmannen er en del av politi- og lensmannsetaten og er ansvarlig for å kreve inn penger fra personer som ikke betaler gjelden sin. Det finnes flere namsmannskontor i Norge og de ledes av egne namsfogder, lensmenn eller politistasjonssjefer.
Det er absolutt ikke fritt frem for hvem som helst å be namsmannen om å gi deg tvangstrekk i lønn. Prosessen er strengt regulert og tar tid.
Det starter med at du ikke betaler et pengekrav til rett tid, slik som en regning eller et terminbeløp på forbrukslån, for eksempel.
Dette er hva som skjer – kort fortalt:
La oss si at du mottar en telefonregning. Den skal ha en betalingsfrist på minst 14 dager. Har du ikke betalt regningen før forfallsdatoen, kan telefonselskapet purre på betalingen.
Har ikke telefonselskapet mottatt betalingen i tide, kan det sende en betalingspåminnelse, eller purring som noen sier. Også denne skal ha 14 dager som minste betalingsfrist.
Vær oppmerksom på at selskapet ikke er pålagt å sende deg en purring. I stedet kan det gå rett til et inkassovarsel (se under).
Har ikke purringen fått deg til å betale, mottar du et varsel om at kravet går til inkasso; du får et inkassovarsel, som også har 14 dagers betalingsfrist.
Fører ikke inkassovarselet frem, går kravet til inkasso. Det innebærer ofte at et inkassobyrå overtar kravet og sender deg en betalingsoppfordring med 14 dagers betalingsfrist.
Har du fortsatt ikke betalt, kan inkassobyrået kontakte namsmannen med en utleggsbegjæring. Deretter starter utleggsforretningen som avgjør om det blir lønnstrekk med tvang.
Avgjør namsmannen at du skal trekkes i lønn, får arbeidsgiveren eller andre du får inntekt av, et skriftlig pålegg om lønnstrekket. Det iverksettes så raskt som mulig.
Legger vi sammen betalingsfristene og behandlingstidene i listen over, ser vi at det kan gå om lag et halvår fra du mottar en regning til at du får lønnstrekk.
Husk at det er mulig å betale pengekravet når som helst i løpet av perioden, også mens namsmannen behandler utleggsbegjæringen.
Les mer: Så mange purringer får du før beløpet går til inkasso
Hvis namsmannen bestemmer at du skal ilegges utleggstrekk eller utleggspant, får du også en betalingsanmerkning. Den gjør det vanskelig å ta opp lån eller få kredittkort, blant annet.
Så snart du har betalt kravet og lønnstrekket har opphørt, slettes også betalingsanmerkningen.
Les mer: Hva er en betalingsanmerkning?
I tillegg kan beløpet du må betale vokse mye på grunn av ting som purregebyr og inkassosalær. En regning på 5.000 kroner kan koste deg over 10.000 kroner hvis kravet går hele veien til et lønnstrekk.
Hvis det blir avgjort at du skal trekkes i lønn med tvang, må namsmannen regne ut hvor stort trekket skal være med utgangspunkt i forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning.
Forskriften bestemmer hvor mye du skal sitte igjen med etter et lønnstrekk eller en avtale om gjeldsordning. Dette var beløpene i 2025, per måned:
Beløpene skal dekke alle forbruksutgifter som mat, klær, strøm og transport. De endres fra år til år.
I tillegg må namsmannen ta hensyn til boutgifter, slik som boliglån og husleie, samt forsørgeransvar for barn i utregningen av lønnstrekket.
Du har selvsagt rett til å klage på et lønnstrekk – både på lønnstrekket i seg selv og beløpet som skal trekkes fra inntekten.
I brevet du mottar, som informerer deg om vedtaket om lønnstrekket, skal det stå hvordan du skal gå frem for å klage, og til hvem. Vær oppmerksom på at du bør være rask med å legge frem klagen din.
Et tvunget lønnstrekk kan pågå i to år på det meste.
Så snart du har betalt beløpet du skylder, oppheves lønnstrekket. Har du ikke betalt tilbake gjelden etter to år, har kreditoren lov til å komme med en ny utleggsbegjæring.
Du kan selvsagt avslutte lønnstrekket når som helst ved å betale tilbake alt du skylder hvis du har mulighet.
Har du hverken eiendeler som kan pantsettes eller inntekt det kan trekkes av, avsluttes saken.
Men kravet forsvinner ikke, det har en foreldelsesfrist på 10 år. Det betyr at kreditoren kan komme med en utleggsbegjæring senere.
Det er ikke bare namsmannen som kan ilegge deg et tvungent lønnstrekk:
Å unngå lønnstrekk er enkelt, i alle fall på papiret: betal regninger og lån ved forfall.
Dette betinger at du har god kontroll på økonomien din; at du ikke kjøper og låner mer enn du har råd til. Dette kan et godt budsjett hjelpe deg med:
Å holde styr på økonomien er enklere sagt enn gjort hvis du mister inntekt. Du kan bli arbeidsledig, langvarig syk eller oppleve et samlivsbrudd.
Opplever du noe av dette, er det viktig å prøve å holde hodet kaldt.
Ta kontakt med dem du skylder penger. Forklar situasjonen, fortell at du vil gjøre opp for deg, men at du trenger hjelp, for eksempel med en oppdeling av gjelden og en betalingsplan.
Har du lån i en bank, kan du søke om avdragsfrihet eller en forlengelse av løpetiden for å få mer penger til overs. Du kan også be en rådgiver om hjelp til å gå igjennom økonomien din og se på muligheter for å komme godt ut av krisen.
Det verste du kan gjøre er å ikke gjøre noe.
Det meste som har med økonomi å gjøre, lar seg løse på en eller annen måte. Men du må være innstilt på å jobbe for å få på plass en løsning.
En refinansiering av lån og annen gjeld kan gi deg mer penger til overs hver måned.
Du kan, for eksempel, spørre banken om du kan bake inn smålån og kredittkortgjeld i boliglånet hvis du har dette. Du kan også søke om et refinansieringslån uten sikkerhet.
Velger du det siste, anbefaler vi at du kontakter en lånemegler. De er eksperter på å finne lån med så lav rente som mulig.
Dette er meglere vi anbefaler nå:
Erik Sæther har laget innhold om personlig økonomi i mer enn 10 år. Han mener at å lage et enkelt privatbudsjett er like viktig som et sunt kosthold, mosjon og en god natts søvn.
Få smarte økonomitips og tilbud rett i innboksen.