Gjeldsregisteret og dets påvirkning på forbrukslån
Slik påvirker Gjeldsregistrene forbrukslån
Informasjonen gjeldsregistrene har om gjelden din, har mye å si for om du får forbrukslån eller ikke. Denne guiden lærer deg alt du trenger å vite.
Kortversjonen
- Det finnes to aktive gjeldsregistre i Norge: Norsk Gjeldsinformasjon og Gjeldsregisteret AS.
- Registrene inneholder informasjon om nordmenns usikrede gjeld, slik som forbrukslån og kredittkortgjeld.
- Registrene hjelper bankene med å unngå å gi deg mer lån enn hva de har lov til.
- Du kan ikke reservere deg mot oppføringer i registrene. Bankene må fortelle registrene om den usikrede gjelden du har.
- Du kan redusere registrenes påvirkning på lånemuligheter og lånestørrelse ved å redusere eksisterende gjeld, øke inntektene eller ta opp lån med en medlåntaker.
Gjeldsregistre i Norge
Det finnes to gjeldsregistre i Norge:
- Norsk Gjeldsinformasjon
- Gjeldsregisteret
Har du forbrukslån, som vi beskriver her, eller annen gjeld uten sikkerhet, som vi forklarer på denne siden, er du oppført i begge registrene.
Hvor mye gjeld du står oppført med, avgjør om du får forbrukslån og hvor stort lån du kan få.
Det er norske lover som er årsaken til dette.
Hva er formålet med gjeldsregistrene?
Når Solberg-regjeringen foreslo å opprette gjeldsregistre i 2016, sa den dette:
«Formålet er å legge til rette for mer presise kredittvurderinger, for å bidra til at færre husholdninger havner i gjeldsproblemer».
Tre år senere, i 2019, ble det første gjeldsregisteret åpnet.
Utlånsforskriften og gjeldsregistrene går hånd i hånd
Gjeldsregistrene var ikke det eneste Solberg-regjeringen innførte. I 2021 kom utlånsforskriften.
Formålet med forskriften er å begrense nordmenns låneopptak. Dette er et par av reglene:
- Du kan ikke ha mer gjeld enn 5 ganger årsinntekten din før skatt
- Du og gjelden din skal tåle en renteøkning på 3 % fra tidspunktet du får lån
Hver enkelt bank i Norge må følge utlånsforskriften når den låner ut penger.
Og det er her gjeldsregistrene bidrar. De forteller bankene hvor mye gjeld du har allerede, slik at de ikke gir deg mer lån enn hva de har lov til.
Gjeldsregistrene inngår i kredittvurderingen
Før en bank kan gi deg lån, må den sjekke kredittverdigheten din. Også dette er noe myndighetene har bestemt.
Vi har allerede laget en stor guide til kredittvurderinger, så her nøyer vi oss med kortversjonen av prosessen:
1. Du sender inn lånesøknaden
Du har fylt ut lånesøknaden så godt det lar seg gjøre og sender den inn til banken.
2. Banken ber om en kredittvurdering
Banken ber et kredittopplysningsbyrå om å utføre en kredittsjekk av deg, hvis den ikke gjør det selv. Det er her opplysningene fra gjeldsregistrene innhentes.
3. Du får en kredittscore
Når kredittopplysningsbyrået er ferdig, har du fått en kredittscore.
Kredittopplysningsbyrået sender resultatet av kredittvurderingen til banken. Er vurderingen god, og kredittscoren høy, får du trolig lånet du har søkt om.
Gjeldsregistrene påvirker kredittscoren din
Hvor mye gjeld du står oppført med i gjeldsregistrene, har mye å si for hvor god kredittscore du får.
- Høy gjeld i forhold til inntekt, kan redusere poengsummen
- Lite gjeld i forhold til inntekt, kan øke scoren
Gjeldsregistrene påvirker forbrukslånet du søker om på to måter:
- De kan avgjøre om du i det hele tatt får lån
- De har også mye å si for om du får låne så mye du ønsker
Du husker utlånsforskriften, ikke sant? Den som sier at du ikke får låne mer enn 5 ganger brutto årsinntekt.
La oss si at du har en inntekt på 500.000 kroner i året før skatt. Du har også gjeld på til sammen 2.250.000 kroner.
- Du ønsker å ta opp et forbrukslån på 300.000 kroner
- Banken mottar lånesøknaden din og sjekker gjeldsregistrene
- Den oppdager gjelden du allerede har og kan ikke gi deg mer enn 250.000 kroner
Hadde du fått låne 300.000 kroner, hadde gjelden din blitt 50.000 kroner høyere enn tillatt. Banken hadde brutt loven og du ville hatt større risiko for å få betalingsproblemer.
Du kan ikke nekte å være med i gjeldsregistrene
Det er ikke mulig å reservere seg mot oppføringer i de norske gjeldsregistrene.
Alle norske banker som tilbyr lån uten sikkerhet, må rapportere gjelden til registrene. Du kan ikke ta opp lån og samtidig si til banken at den ikke skal varsle registrene om lånet du har fått.
Du kan derimot reservere deg mot kredittvurderinge, slik vår guide lærer deg her.
Men før du gjør det, må du være klar over dette: Hvis du hindrer banker og kredittopplysningsbyråer å utføre kredittvurderinger, får du heller ikke lån.
Slik kan du redusere gjeldsregistrenes påvirkning
Har du søkt om forbrukslån og fått avslag fordi gjeldsregistrene fortalte banken at du har for mye gjeld?
Det er flere ting du kan gjøre for å styrke lånemulighetene:
Reduser gjelden
Den opplagte løsningen er å redusere gjelden du har. Du kan gjøre dette ved å betale inn ekstra avdrag på gjelden i en periode, for eksempel.
Øk inntekten
Jo høyere inntekt du har, desto mer får du låne. En inntektsøkning på 50.000 kroner gjør at du kan låne ytterligere 250.000 kroner.
Bruk en medlåntaker
Du kan ta opp forbrukslån sammen med en annen person, en medlåntaker. To inntekter hever grensen for hvor stort lånet kan bli. Vær oppmerksom på at når to tar opp lån sammen, har begge et like stort ansvar for tilbakebetalingen.
Kvitt deg med kredittkort du ikke bruker
Har du kredittkort, er det kredittgrensen og ikke den faktiske kredittkortgjelden som oppføres i gjeldsregistrene. Du kan kvitte deg med kort du sjelden eller aldri bruker for å heve lånegrensen.
I det hele tatt kan du redusere gjeldsregistrenes påvirkning på lånemulighetene dine hvis du øker kredittscoren, som vi også har laget en guide til.
Sjekk din egen informasjon
Du kan selv sjekke hvilken informasjon gjeldsregistrene har om gjelden din. Du kan besøke Norsk Gjeldsinformasjon og Gjeldsregisteret på nett. Deretter logger du inn med BankID.
Dette er faktisk noe du bør gjøre.
Feil kan oppstå. I verste fall står du oppført med mer gjeld enn hva du har.
Hvis dette er tilfellet, må du kontakte dem som har gitt deg lånene du ikke lenger har og be dem slette opplysningene slik at gjeldsoversikten blir riktig.
Konklusjon
De norske gjeldsregistrene har fungert etter hensikten.
Etter innføringen i 2019, sank andelen misligholdte forbrukslån merkbart.
I den senere tiden kan det derimot virke som om trenden har snudd i negativ retning. Ifølge Forbrukerrådet var nesten halvparten av alle forbrukslån misligholdt sommeren 2023.
Hva antallet misligholdte lån hadde vært uten registrene, kan man bare spekulere om. Det er grunn til å tro at situasjonen ville vært dramatisk for langt flere enn hva tilfellet er nå.
Erik Sæther
Sist oppdatert 4/2/2024Erik Sæther har laget innhold om personlig økonomi i mer enn 10 år. Han mener at å lage et enkelt privatbudsjett er like viktig som et sunt kosthold, mosjon og en god natts søvn.