Hva er en kredittsjekk?

Hva er en kredittsjekk? Og hva er en kredittvurdering?

En kredittsjekk er en kartlegging av økonomien din. Målet med sjekken, kan være å finne ut om du klarer å betale tilbake gjelden du pådrar deg hvis du får låne penger eller kreditten du ber om. Sagt på en annen måte, er det kredittverdigheten din som måles.

Noen sier kredittsjekk. Andre sier kredittvurdering. Er det egentlig noen forskjell?

Ifølge Lendo er det en viss ulikhet:

• Målet med en kredittsjekk er å finne ut hva du tjener og om du har én eller flere betalingsanmerkninger.
• En kredittvurdering går dypere. Den er en mer omfattende kartlegging av betalingsevnen din.

Vi mener at dette er flisespikkeri. Har du en betalingsanmerkning, vil den vises uansett om du blir kredittvurdert eller kredittsjekket.

Ikke hvem som helst

En kredittsjekk er en alvorlig sak. Den graver dypt i det økonomiske livet ditt. Den kan hente frem opplysninger du ikke vil dele med særlig mange andre.

Den gode nyheten er at vurderinger av kredittverdigheten din er underlagt strenge regler. I Norge er det Datatilsynet som passer på at regelverket blir fulgt. Tidligere måtte alle som skulle utføre kredittvurderinger ha konsesjon av tilsynet.

Dette er kredittopplysningsbyråene som hadde konsesjon for å sjekke privatpersoners økonomi:

Konsesjonskravet ble fjernet i 2022. Det betyr at andre selskaper enn de over også kan tilby kredittopplysningstjenester så lenge de følger lovverket Datatilsynet er satt til å passe på.

De fleste utlånerne i Norge har allikevel fortsatt samarbeidet med de etablerte byråene ettersom de har rutiner for og erfaring med å kredittsjekke norske lånekunder.

Ikke når som helst

Det er heller ikke fritt frem når det gjelder tidspunktet for en kredittsjekk. Kredittverdigheten din kan ikke bli målt i hytt og pine.

Ifølge Datatilsynet, må det foreligge et rettslig grunnlag når noen vil at du skal kredittvurderes. På godt norsk betyr det at den som bestiller vurderingen må ha en gyldig grunn.

Å ta opp lån eller å handle på kreditt, er vanligvis legitime grunner for å be om en sjekk av kredittverdighet. Her er noen eksempler på hva som kan være en gyldig grunn:

Inkassoselskaper kan også be om kredittvurderinger ved inngåelser av betalingsavtaler, for eksempel. I enkelte tilfeller kan også jobbsøkere bli kredittvurdert. Dette gjelder først og fremst hvis de søker på stillinger som medfører lederskap eller et økonomisk ansvar.

Du får ikke lån uten

Hvorfor blir man kredittvurdert? Og er det mulig å få lån uten kredittsjekk? Dette er det flere som har spurt oss om.

Det er to viktige årsaker til at du blir kredittsjekket når du søker om lån:

En kredittsjekk er ikke frivillig. Norske långivere må følge loven om finansavtaler, også kjent som finansavtaleloven.

I paragraf 5-2 står det blant annet dette:

På et mer folkelig språk:

Du må kredittsjekkes før du får lån.

Loven sier mer enn bare dette. Blant annet gir den deg flere rettigheter når du kredittvurderes, noe vi kommer tilbake til senere.

Å være kredittverdig

Kredittopplysningsbyråenes jobb er å finne ut om du er kredittverdig. Å være kredittverdig betyr at du oppfattes som en pålitelig og sikker låntaker. Her teller den økonomiske historien din og den nåværende økonomiske situasjonen.

Kredittverdighet er i realiteten et mål på hvor sannsynlig det er at du vil tilbakebetale lån og håndtere kreditt på en ansvarlig måte.

Dette er hva som kjennetegner en kredittverdig person:

Når du er kredittverdig, øker sjansen for at du får låne penger. Har du i tillegg høy kredittverdighet kan du få lån med en lavere rente enn andre låntakere. Vi kommer tilbake til hvordan høy kredittverdighet henger sammen med bedre lånebetingelser.

Slik utføres en kredittvurdering

Så snart du har sendt av gårde en lånesøknad, starter banken som mottar søknaden prosessen med å avgjøre om du skal få lån. Noe av det første den gjør, er å bekrefte at du er den du utgir deg for å være. Den kan også dobbeltsjekke opplysningene du har oppgitt om inntekt og gjeld, for eksempel, ved å kontakte skatteetaten.

Deretter vil den vanligvis kontakte et kredittopplysningsbyrå og be om en vurdering av kredittverdigheten din.

Dette sjekkes

Når kredittopplysningsbyrået mottar oppdraget med å sjekke om du er kredittverdig, begynner det å lete i offentlige registre. Målet er å finne ut så mye som mulig om den økonomiske historien og nåtiden din.

Dette er noen av dem byrået kan kontakte:

Dette er noe av hva byrået ønsker svar på:

Du får en kredittscore

Når kredittopplysningsbyrået har opplysningene det trenger, starter en analyse av informasjonen. Her er målsettingen å finne ut om du er kredittverdig. Å være kredittverdig betyr at du har en økonomi som er god nok til å påta deg gjelden du søker om.

Det er ikke slik at kredittopplysningsbyrået kontakter banken og sier at du er kredittverdig. Byrået rangerer kredittverdigheten din med å gi deg en kredittscore. Jo høyere denne poengsummen er, desto bedre er kredittverdigheten din.

Beregning av kredittscoren

En kredittvurdering ender med at du får en poengsum på en skala som vanligvis starter på 0 og ender på 100.

Selve utregningen av kredittscoren snakker kredittopplysningsbyråene ikke høyt om. Ettersom det er flere byråer som konkurrerer om å tilby kredittvurderinger, vil de trolig ikke dele metodene for utregning med konkurrentene.

Vi har allikevel god grunn til å anta at ulike deler av det økonomiske livet ditt vektlegges forskjellig. Her er et tenkt eksempel på hvor stor rolle de ulike opplysningene kan spille for den endelige poengsummen:

Mer enn bare tall

Poengsummen du får etter en kredittsjekk er mer enn bare tall. Den angir hvor stor risikoen er for at du får betalingsproblemer de neste 12 månedene. Derfor er den også en anbefaling fra kredittopplysningsbyrået til banken om hva den bør gjøre med lånesøknaden din.

Her er et eksempel på hvordan ulike poengsummer kan påvirke lånemulighetene:

Når spiller kredittscoren en rolle?

Poengsummen du får i en kredittvurdering spiller en rolle når du skal låne penger. Jo bedre score du har, desto større er muligheten for å få lån.

Poengsummen spiller også en rolle når du skal handle på kreditt, altså at du skal betale for en vare eller tjeneste etter at du har mottatt den. Forhandleren kan få sjekket kredittverdigheten din for å forsikre seg om at det er risikofritt å handle med deg.

Har betydning for renten også

En kredittvurdering med den påfølgende kredittscoren har mye å si for om du får lån eller ikke. Men det stopper ikke der. Poengsummen kan også avgjøre hvilken rente du får på lånet.

Banker og tilbydere av kreditt kan ha ulike priser for forskjellige kredittscoreklasser. Har du en kredittscore på 75 får du trolig en lavere rente enn den som har en kredittscore på 65.

Hvor mye kredittscoren påvirker renten, varierer nok mellom de ulike långiverne. Det er allikevel en rød tråd som går igjen hos de fleste:

Kredittscoren er ikke den eneste faktoren som avgjør hvilken rente du kan få. Den teller også mer eller mindre i ulike banker. Derfor er det smart å sammenligne lånetilbud fra flere utlånere, som er den beste metoden for å få lånet med den laveste renten.

Slik finner du kredittscoren din

Visste du at du kan kredittsjekke deg selv? Det er enkelt å sjekke hvor mange poeng du har. Du trenger bare BankID. Deretter kan du besøke et av nettstedene under.

• Lendo.
• Unoscore.

På begge nettsidene kan du logge deg inn med BankID. Så snart du er inne, vil du blant annet se scoren din.

Gjennomsnittlig kredittscore

Har du sjekket poengsummen din og lurer på hvordan du ligger an i forhold til andre nordmenn?

Det finnes dessverre ikke mange oppdaterte tall på Kari og Ola Nordmanns gjennomsnittsscore. Det første tallet vi fant, stammer fra 2011. Da opplyste AAA Soliditet at den gjennomsnittlige poengsummen var 57,51 poeng på en skala som går fra 0–100.

Deretter sjekket vi Defero, som har en fylkesvis oversikt over gjennomsnittspoengene (mars 2023):

Disse tallene gir oss et gjennomsnitt på 48.73 %. Den gjennomsnittlige kredittscoren for Ola og Kari Nordmann har altså gått ned med nesten 10 % på i overkant av 10 år.

Defero-tallene gjelder bare for brukere av Deferos tjenester. Selv om det er mange tusen nordmenn som bruker tjenestene, er det ingen garanti for at tallene representerer det faktiske snittet.

7 ting du kan gjøre for å øke kredittscoren din

Har du sjekket poengene dine? Er poengsummen lav? Du kan gjøre flere ting selv for å forbedre den.

Du har rettigheter

Det er mulig å reservere seg mot kredittvurderinger. Du kan opprette en såkalt kredittsperre. Sperren hindrer at det gjøres vurderinger av deg. Du må kontakte hvert enkelt kredittopplysningsbyrå på egenhånd hvis du vil reservere deg.

Vær klar over at kredittsperren gjør det vanskeligere å få lån eller starte abonnement. Skal du søke om forbrukslån med en sperre, bør du oppheve sperren først, for sikkerhets skyld.

Gjenpartsbrev – Du skal bli varslet

Norske lover krever at du skal få et varsel hver gang noen ber om at kredittverdigheten din vurderes. Kredittopplysningsbyråene må sende deg et såkalt gjenpartsbrev.

• Brevet skal fortelle deg at det er igangsatt en sjekk av kredittverdigheten din.
• I brevet skal det stå hvem som har bedt om sjekken og hva resultatet ble.

Konklusjon

Noen opplever at det knyter seg i magen når de hører ordet «kredittsjekk». Vi mener det kun er fordeler med at utlånere må vurdere kredittverdigheten til alle som ønsker lån eller kreditt.

Det sørger for at bankene taper færre penger på utlån. Dette igjen, fører til at det blir mindre press på rentene, at de kan holdes lavere.

Lånekunders økonomiske sikkerhet trygges også. Det er bra at utlånerne må anstrenge seg for å unngå at lånekundene pådrar seg for mye gjeld.

Det er så klart en fordel at du som lånekunde i stor grad kan påvirke utfallet når kredittopplysningsbyråene vurderer økonomien din. Du kan gjøre noe med de viktigste vurderingskriteriene, som er inntekt og gjeld.

Jo, det kan ta tid. Med litt tålmodighet og målrettet innsats er en bedre kredittscore og økte lånemuligheter allikevel ikke veldig langt unna.