Kredittlån er en egen lånetype som skiller seg fra andre lån. Denne guiden lærer deg alt du trenger å vite.
Et kredittlån gir deg tilgang til et forhåndsbestemt kredittbeløp du kan bruke etter behov.
Tradisjonelle lån utbetales normalt med en gang. Har du et kredittlån derimot, bestemmer du selv om, når og hvor mye av kredittbeløpet som skal utbetales.
I tillegg betaler du bare renter på den delen av kredittbeløpet du faktisk bruker.
Tradisjonelle lån avsluttes når du har betalt tilbake alt du skylder. Kredittlån kan vare så lenge du ønsker, så lenge du betaler tilbake den delen av kreditten du har brukt.
Kredittbeløp er det samme som kredittgrense og kredittramme.
La oss si at du har et kredittlån på 50.000 kroner. Du trenger et nytt kjøleskap og henter ut 12.000 kroner fra kredittlånet:
Det tilgjengelig kredittbeløpet vokser i takt med at du betaler tilbake de 12.000 kronene. Når du har betalt tilbake alt du skylder, har du på nytt 50.000 kroner å benytte ved en senere anledning.
Når du har brukt av kredittrammen, må du betale tilbake det du skylder. Tilbakebetalingen kan være fleksibel.
Den som har gitt deg lånet, sender deg normalt en faktura.
Fakturaen inneholder både et minimumsbeløp du må betale og hele den utestående gjelden. Minimumsbeløpet utgjør normalt 3–4 % av gjelden din.
Du kan betale minstebeløpet eller et høyere beløp. Hvor mye, er opp til deg selv.
Vi anbefaler at du alltid betaler tilbake hele gjelden så raskt som mulig. Renten på kredittlån kan være høy og jo lenger du lar den virke, desto større blir de totale lånekostnadene.
Det finnes flere typer kredittlån å velge mellom:
Du kan få kredittlån uten pant. Hos Ferratum kan du få inntil 50.000 kroner som kredittbeløp, mens Bank Norwegian tilbyr en kredittramme mellom 5.000–200.000 kroner. Her kan du for øvrig lese mer om lån uten pant.
Du kan også få kredittlån med pant i bolig. Slike lån kalles ofte rammelån eller boligkreditt. Forutsetningen er at et eksisterende boliglån ikke utgjør mer enn 60 % av boligverdien. Du kan lese mer om rammelån her.
Også kredittkort er et kredittlån. Når du får et kredittkort, får du også en kredittgrense. Så lenge du holder deg innenfor grensen, kan du betale så ofte og så mye du vil med kortet. Hver måned får du en kredittkortregning som hjelper deg med å fylle opp kredittbeløpet igjen.
Kredittkort skiller seg fra andre kredittlån ved at du kan få rentefrihet i inntil 60 dager. I tillegg kan du få andre fordeler, som rabatter og gratis forsikringer.
Vi på Kredittium har laget guider til de fleste lånetypene i Norge. Her er noen av dem:
Det er forskjeller mellom de ulike lånetypene over, men de har også tre ting til felles:
Dermed er det klare forskjeller på kredittlån og andre lånetyper:
Egenskap | Kredittlån | Andre lån |
---|---|---|
Utbetaling | Fleksibel, ta ut penger etter behov innenfor kredittgrensen | Hele lånebeløpet utbetales med en gang |
Rente | Variabel, ofte høyere enn på lån med sikkerhet, men kun på beløpet som er brukt | Kan være fast eller variabel og ofte lavere, spesielt på lån med sikkerhet. |
Bruksområde | Fleksibelt, kan brukes til det meste | Fleksibelt, men kan også være knyttet til bestemte formål, slik som boligkjøp |
Nedbetaling | Fleksibel, minimumsbeløp hver måned eller mer når som helst | Fast nedbetalingsplan med avdrag og renter hver termin |
Sikkerhet | Vanligvis uten sikkerhet, men kan også kreve sikkerhet i bolig | Med sikkerhet i bolig eller bil, men også uten krav til pant |
Eksempler | Rammelån, fleksilån, kredittkort | Boliglån, billån, forbrukslån |
Et kredittlån kan fungere som en buffer for uforutsette utgifter og andre, plutselige pengebehov.
Kredittlån kan også være et alternativ når du må legge ut penger du ikke har for øyeblikket, men som du mottar senere.
Du bør ikke benytte slike lån som en langsiktig løsning for å løse økonomiske problemer. Til det, er renten for høy.
Ifølge Bokmålsordboka har ordene kreditt og lån litt forskjellig betydning:
Kreditt: økonomisk tillit som en person har (og som gir mulighet for å ta opp lån) Lån: noe som er lånt, særlig penger … (beslektet med leie)
Bokmålsordboka
Men i det store og hele er kreditt og lån det samme. I norsk dagligtale bruker vi ofte ordet kreditt om et lån fra en bank.
Kreditt kan også beskrive kjøp av en vare eller tjeneste som man betaler for senere. Her kan det være selgeren som gir kjøperen kreditt.
Relaterte artikler og nyheter om kredittlån.
Forestill deg at du får en pengesekk av banken. Du bestemmer selv om du vil bruke pengene i sekken og hvor mye. Du kan ta ut alle pengene med én gang eller la være.
Et kredittlån, som vi forteller om her, gir deg en kredittramme du kan ta ut penger fra, når du vil og så ofte du vil. Du betaler bare rente på den delen av rammen du har benyttet.
Oliver Steen er skribent for Kredittium. I tillegg jobber han med å ferdigstille en bachelor i journalistikk og en bachelor i økonomi.
Få smarte økonomitips og tilbud rett i innboksen.
Ved å registrere deg aksepterer du våre vilkår.