Kassekreditt er en av de vanligste finansieringsløsningene for norske bedrifter. Vi forteller deg alt du trenger å vite. Du får også gode tips om hvilke alternativer du kan velge mellom hvis bedriften din ikke får kreditt.
Dnb tilbyr fleksibel kassekreditt for små og store bedrifter. Det betales kun renter for utestående beløp på kontoen og provisjon for kredittgrensen. Både provisjon og renter belastes kvartalsvis.
Med en kassekreditt fra Nordea får selskapet større økonomisk handlingsrom. Et utmerket eksempel på dette er når bedriften din venter på betaling av fakturaer fra kunder.
Svea Banks kassakreditt gir bedriften din stor økonomisk frihet når du raskt trenger ekstra likviditet. Søknaden gjøres med BankID, og pengene utbetales umiddelbart etter godkjent søknad.
Hva er kassekreditt? Jo, når en bedrift får kassekreditt, får den en reservepott med penger den kan bruke for å kjøpe inn varer og betale andre kostnader. Når bedriften tjener penger, kan den bruke inntekten til å betale tilbake kreditten den har brukt.
Sagt på en annen måte: Kassekreditt er en finansieringsløsning for bedrifter. Den kan være et godt alternativ til ordinære bedriftslån. Løsningen fungerer fint for kortsiktige pengebehov.
Slik beskriver Store Norske Leksikon Kassekreditt bedrift:
Kassekreditt er bankkreditt som gir kunden rett til, etter behov, å låne inntil et fastsatt beløp.
SNL
Vet du hvordan kredittkort fungerer? Med kredittkort får man en kredittgrense. Så lenge man holder seg unner grensen, kan man bruke så mye man vil av kreditten, og så ofte man vil. Bankkreditten bedrifter kan få fungere langt på vei på samme måte.
Det er vanligvis bedriftsbanker som tilbyr kassekreditten. Bedriften inngår en kredittavtale med banken. Avtalen bestemmer hvor mye kreditt bedriften får og hvor mye den koster.
Kreditten varer som regel i ett år av gangen. Når året har gått, må bedriften forhandle med banken om en ny avtale.
Bedriften kan overtrekke bankkontoen sin opp til en avtalt grense. Denne grensen kalles ofte for en ramme.
Det skal vanligvis bare betales rente av beløpet kontoen er overtrukket med. Renten kan bli høyere jo mer kreditt bedriften bruker.
Det finnes en rekke tilbydere av kassekreditt i Norge. Noen av dem krever provisjon for å tilby kreditt, ofte en liten prosentandel av størrelsen på kreditten.
Ettersom kreditten ikke varer lenger enn ett år av gangen, betraktes den som kortsiktig gjeld i regnskapsføringen.
La oss bruke liksombutikken Ting & Tang AS som eksempel for å demonstrere hvordan kassekreditt fungerer. Butikken er nystartet og må kjøpe inn varer som den skal selge videre til kundene. Butikken må betale varene før de selges videre.
Men hvor skal Ting & Tang ta pengene fra når den ikke har solgt et eneste produkt?
Jo, den kan gå til banken sin og be om kassekreditt. Sier banken ja, får butikken pengene den trenger for å kjøpe inn varene.
Og så snart kundene har begynt å handle varene i butikken, betaler Ting & Tang tilbake pengene til banken som den har lånt av kassekreditten.
Butikken får ikke en nedbetalingsplan, men kan i stedet betale tilbake den benyttede kreditten når det passer så lenge det skjer før avtalen utløper. Ettersom renten løper helt til innbetaling, passer Ting & Tang på å betale tilbake det utestående beløpet så raskt som mulig.
Den viktigste forutsetningen for at en bedrift skal få kassekreditt, er vanligvis at den kan stille en sikkerhet for kreditten. Banken må kunne ta pant i noe bedriften eier for å gi kreditt. Dette kan være:
Utestående kundefordringer.
Varelager eller utstyr.
Eiendom.
At banken tar pant i eiendeler betyr at den kan selge disse med tvang hvis bedriften får betalingsproblemer.
Daglig leder og styremedlemmer kan også stille som kausjonister eller la banken ta pant i boligene sine for at bedriften skal få inngå en kredittavtale.
Når en bedrift søker om kreditt, blir det utført en kredittvurdering av bedriften. Er det daglig leder eller styremedlemmer som stiller opp, blir det foretatt en vurdering av kredittverdigheten til disse.
Klarer bedriften ikke å stille med sikkerheten som banken krever, kan et forbrukslån være et alternativ. Selv om dette er lån uten sikkerhet, kan renten allikevel bli lavere enn hva banken krever for en kredittløsning. Man kan også få inntil 5 års nedbetalingstid på lånet.
Den største ulempen er at forbrukslån er personlige. Det betyr at daglig leder eller styreleder er nødt til å låne pengene som privatpersoner.
Kassekreditt for bedrifter kan ha 2 ulike kostnader:
Vanligvis betaler bedriften bare rente på den delen av kredittrammen som er benyttet. Rentestørrelsen varierer fra bank til bank, men man bør regne med å måtte betale fra om lag 10 % i året.
Enkelte banker øker renten i takt med hvor mye av kreditten bedriften tar ut. Jo høyere uttak, desto høyere rente.
Størrelsen på renten kan også påvirkes av hvor god sikkerhet bedriften kan stille med. I tillegg har bedriftens økonomi betydning. Størrelsen på annen gjeld, betalingsevne og kundehistorikk i banken kan påvirke renten.
Enkelte banker pålegger også bedriftskunder å betale en provisjon for at man har fått kassekreditt. Dette er vanligvis en liten prosentandel av kredittrammen og ikke kreditten som er benyttet.
Bedriftene kan måtte betale provisjonen månedlig, kvartalsvis eller årlig.
I skrivende stund må bedriftskunder betale inntil 1 % i kvartalet i provisjon for kreditt fra Sparebank 1-bankene, for eksempel.
Andre banker har valgt en annen modell. I stedet for provisjon betaler bedriftene et fast beløp per måned i gebyr. Gebyret starter på noen hundrelapper og kan vokste i takt med størrelsen på kredittrammen.
Vær klar over at det finnes banker som belaster bedrifter med både rente og provisjon, mens enkelte bare nøyer seg med rente på kreditten som er benyttet.
Kassekreditt er et godt alternativ til vanlige lån. Den kan være en flott løsning for å sikre bedriftens likviditet, altså sørge for at det er penger i pengebingen.
Dette er noen av de viktigste fordelene:
Handlekraft – Større økonomisk fleksibilitet som gjør bedriften mer handlekraftig.
Likviditet – Sørge for at bedriften har penger i perioder med lavere inntekter.
Rente på forbruk – Det legges kun rente på kreditten som benyttes.
Et eksempel på hvordan kreditten styrker handlekraften:
Se for deg et alpinsenter. Senteret har god omsetning i vintermånedene, men tjener nesten ingenting i sommerhalvåret. Et godt stykke ut i juni, kommer bedriften over en tråkkemaskin som selges med stor rabatt. Ettersom alpinanlegget har en god kassekreditt, kan den kjøpe den sårt tiltrengte maskinen selv om den ikke tjener penger den måneden.
Vi kommer ikke unna at kassekreditt har flere ulemper også.
Den kanskje viktigste ulempen er at kreditten krever at bedriften har gode inntekter alt i alt. Kreditten skal hjelpe til i perioder med lav inntekt eller for å forskuttere inntektsbringende varekjøp. Deretter bør inntektene ta seg opp igjen slik at man kan bruke den for å betale tilbake det man skylder.
Det er andre ulemper også:
Unødvendige kostnader – Bedriften kan måtte betale provisjon selv om man ikke bruker en eneste krone.
Overforbruk – Det kan være fristende å bruke mer av kreditten enn hva som er nødvendig.
Usikker rente – Renten kan variere med størrelsen på kreditten man bruker.
Kreditten vil vanligvis påvirke bedriftens kredittverdighet negativt. Dette kan gjøre det vanskeligere å få banker med på andre finansieringsmetoder slik som lån eller leasing. Kredittverdigheten styrkes igjen så snart avtalen avsluttes.
Bedrifter med kassekreditt har stor frihet når det gjelder hva kreditten skal brukes på. Det er allikevel ganske vanlig at den brukes på lønnsutgifter, vareinnkjøp og leiekostnader.
Det er i det hele tatt mange bedrifter som kan ha nytte av løsningen. Her er noen eksempler:
Restauranter som må handle inn råvarer til matlaging.
Butikker som kjøper inn varelagre før de selges videre.
Sesongbedrifter som trenger penger utenfor høysesongen.
Snekkerbedrifter som må kjøpe inn byggevarer før kunden kan faktureres.
Det er viktig å huske på at kassekreditt er et lån som skal betales tilbake. Er bedriften sikker på at det kommer inn nok inntekter i nær fremtid som dekker uttaket av kreditt, er det vanligvis ikke noe problem å håndtere gjelden heller.
Vi mottok nylig et spørsmål på epost: Kan dere svare på om kassekreditt og omløpsmidler er det samme? Det korte svaret er nei, det er det ikke.
Det er en viktig grunn til at kreditten ikke regnes som en del av en bedrifts omløpsmidler. Begrepet omløpsmiddel beskriver penger som bedriften eier eller andre eiendeler som kan gjøres om til penger raskt og enkelt, slik som:
Dette er eksempler på omløpsmidler som bedriften eier. Kassekreditt er et lån og hører dermed ikke til omløpsmidlene.
Anne Bock er en digital nomade, blogger og SEO-konsulent. Hun har skrevet om personlig økonomi for en lang rekke nettsteder i utlandet, og nå, Kredittium.