Banker låner ikke ut penger av godhet. Når en bank gir deg lån, er målet å tjene penger. Slik gjør den det.
Norske banker tjener godt på å låne ut penger.
I første kvartal av 2024 alene, tjente bankene 102,2 milliarder kroner på utlån. Etter at de hadde betalt sine rentekostnader satt de igjen med 31,7 milliarder kroner.
Men hvor kommer disse pengene fra?
Det skal du få svar på i denne korte guiden.
Et lån gir bankene flere inntekter.
La oss bruke et forbrukslån som eksempel (du kan lese mer om lånetypen her) for å demonstrere bankenes inntekter:
Renter er prisen du betaler til banken for å låne penger. Renten du betaler på et lån hver måned, utgjør en prosentvis andel av den utestående gjelden. Dette er den viktigste inntektskilden.
Du må normalt betale et etableringsgebyr for å ta opp lån. Gebyret betaler for jobben banken utfører når den oppretter lånet ditt, slik som å lage en nedbetalingsplan og låneavtale.
Du må vanligvis betale et termingebyr også. Det kan dukke opp én gang per måned sammen med renter og avdrag. Gebyret er betaling for bankens arbeid med å kreve inn rente og avdrag hver måned.
En månedlig låneinnbetaling består vanligvis av dette:
Summen av gebyrene legges på den utestående gjelden. Deretter brukes grunnrenten for å beregne hvor mye rente låntakeren skal betale. Resultatet blir den effektive renten. Det er dette som er den reelle lånekostnaden. Her kan du lese mer om forskjellen på nominell og effektiv rente.
Bankene kan også tjene penger hvis du er for sent ute med å betale på lånet ditt. Må banken sende deg en betalingspåminnelse for eksempel, er det vanlig praksis å kreve et purregebyr.
Renten på lån er den viktigste inntektskilden for de fleste bankene.
Ulike lånetyper har forskjellig rente. Her er et par eksempler:
(Her er vår guide til boliglån.)
Selv om boliglån har en lavere rente, er potensialet for å tjene penger langt større. Dette er eksempler på hvor store inntektene kan bli for banken:
Lånestørrelse | Rente | Nedbetalingstid | Cirka renteinntekt |
---|---|---|---|
4.000.000 kr | 5 % | 25 år | 3 millioner kroner |
4.000.000 kr | 6 % | 30 år | 4,6 millioner kroner |
5.000.000 kr | 5 % | 25 år | 3,7 millioner kroner |
5.000.000 kr | 6 % | 30 år | 5,8 millioner kroner |
Forbrukslån er ikke dårlig butikk for bankene, men inntektspotensialet er langt lavere:
Lånestørrelse | Rente | Nedbetalingstid | Cirka renteinntekt |
---|---|---|---|
100.000 | 16 % | 5 år | 45.000 kroner |
250.000 | 16 % | 5 år | 115.000 kroner |
500.000 | 16 % | 5 år | 230.000 kroner |
Legg merke til nedbetalingstiden i tabellene over. Boliglånet kan vare i 30 år, et forbrukslån kan vare i 5.
Det er den lange løpetiden på lån til bolig som skaper de store inntektene. Jo lenger renten får virke, desto større kan inntektene bli.
Boliglån er lån med sikkerhet. Forbrukslån er lån uten sikkerhet. Sistnevnte lånetype har normalt vesentlig høyere rente enn andre lån. Her forklarer vi hvorfor.
At en bank kan tjene mange millioner kroner på ett boliglån, betyr ikke at pengene forblir i bankhvelvet.
Banker har utgifter også. Bankansatte skal ha lønn, lokaler og utstyr har også en pris.
I tillegg koster det penger å låne ut penger. Når en bank gir deg lån, henter den i all hovedsak pengene fra én eller flere av disse kildene:
Når en kunde setter inn sparepengene på en bankkonto, forventer hen å få innskuddsrente slik at beløpet vokser. Dette er det banken som må betale.
Og låner banken penger til utlån i pengemarkedet, også kjent som kapitalmarkedet, må den også betale rente.
For at banken skal gå i pluss, må renteinntektene fra lån være høyere enn renteutgiftene på pengene den låner ut. Og dette behovet er utgangspunktet for hvilken rente bankene bestemmer seg for å tilby på lånene sine.
Renteinntektene som bankene sitter igjen med etter at kostnadene er betalt, kalles for øvrig rentenetto. Bankenes rentenetto er renteinntekter minus rentekostnadene på lån i pengemarkedet og innskudd. Tjener en bank 10 millioner på lån og betaler 7 millioner i lånekostnader, er rentenettoen 3 millioner kroner.
La oss si at du skal ta opp et forbrukslån på 100.000 kroner.
På et slikt lån kan du få renter fra 9,26–25,85 % avhengig av hvilken bank du snakker med. Så hvorfor er det så store forskjeller?
Her er et svært forenklet svar: jo høyere rente en bank tilbyr på lånene sine, desto større renteinntekter ønsker den å sitte igjen med.
Dette handler ikke nødvendigvis om grådighet.
Kanskje har banken så store utgifter på innskuddsrenter eller lån i pengemarkedet, at den må gi lånene sine en høy pris. Når det er sagt, er det ikke tvil om at noen banker anstrenger seg for å sitte igjen med langt flere rentekroner enn andre.
Det er derfor vi maser om viktigheten av å sammenligne lån. For deg som lånekunde lønner det seg å finne banker som synes det er greit å tjene mindre for å tilby lavere rente på lån.
Vi er ikke motstandere av at banker skal tjene penger.
Men det er tross alt dine penger som gir bankene inntekter i form av renter og gebyrer. Og hvorfor skal du gi bankene større inntekter enn hva som er nødvendig?
Dette er hva du kan gjøre:
Start med å sjekke hva den nominelle renten er på lån via våre nettsider. Deretter innhenter du flere lånetilbud. Sammenlign tilbudene og velg lånet med de laveste kostnadene.
Lånemeglere kan skaffe deg billigere lån uten ekstra kostnader. Her forklarer vi hvordan meglerne jobber.
Har du allerede lån, bør du sjekke om du kan få lavere rente i banken din. Hvis ikke, bør du vurdere å bytte bank. Her er vår guide til renteforhandlinger med banken.
Bengt Berg er ansvarlig utgiver for innholdet på Kredittium.no. Han har, blant annet, utdannelse innenfor privat økonomi og mener at alle burde unne seg den gode følelsen fast sparing gir.
Få smarte økonomitips og tilbud rett i innboksen.
Ved å registrere deg aksepterer du våre vilkår.