Slik tjener banken penger på lånet ditt

Banker låner ikke ut penger av godhet. Når en bank gir deg lån, er målet å tjene penger. Slik gjør den det.

Slik tjener banken penger på lånet ditt
Bengt Bergh
Bengt Bergh Publicert 5/20/2024

Kort fortalt

  • Når en bank gir deg lån, tjener den penger på renter, etableringsgebyr og termingebyr.
  • For mange banker er boliglån den største inntektskilden.
  • Bankene har også utgifter slik som innskuddsrente og rente på lån i kapitalmarkedet.
  • Noen banker er villige til å tjene mindre for å tilby lavere rente på lånene sine.

Tjener godt på å låne ut penger

Norske banker tjener godt på å låne ut penger.

I første kvartal av 2024 alene, tjente bankene 102,2 milliarder kroner på utlån. Etter at de hadde betalt sine rentekostnader satt de igjen med 31,7 milliarder kroner.

Men hvor kommer disse pengene fra?

Det skal du få svar på i denne korte guiden.

Flere inntekter fra lån

Et lån gir bankene flere inntekter.

La oss bruke et forbrukslån som eksempel (du kan lese mer om lånetypen her) for å demonstrere bankenes inntekter:

  • Renter

    Renter er prisen du betaler til banken for å låne penger. Renten du betaler på et lån hver måned, utgjør en prosentvis andel av den utestående gjelden. Dette er den viktigste inntektskilden.

  • Etableringsgebyr

    Du må normalt betale et etableringsgebyr for å ta opp lån. Gebyret betaler for jobben banken utfører når den oppretter lånet ditt, slik som å lage en nedbetalingsplan og låneavtale.

  • Termingebyr

    Du må vanligvis betale et termingebyr også. Det kan dukke opp én gang per måned sammen med renter og avdrag. Gebyret er betaling for bankens arbeid med å kreve inn rente og avdrag hver måned.

En månedlig låneinnbetaling består vanligvis av dette:

  • den nominelle renten, også kalt grunnrenten
  • ulike gebyrer
  • avdrag

Summen av gebyrene legges på den utestående gjelden. Deretter brukes grunnrenten for å beregne hvor mye rente låntakeren skal betale. Resultatet blir den effektive renten. Det er dette som er den reelle lånekostnaden. Her kan du lese mer om forskjellen på nominell og effektiv rente.

Andre inntekter

Bankene kan også tjene penger hvis du er for sent ute med å betale på lånet ditt. Må banken sende deg en betalingspåminnelse for eksempel, er det vanlig praksis å kreve et purregebyr.

Ulike lån har ulike kostnader

Renten på lån er den viktigste inntektskilden for de fleste bankene.

Ulike lånetyper har forskjellig rente. Her er et par eksempler:

  • Forbrukslån: 16 % (gjennomsnittlig rente april 2024)
  • Boliglån: 6 % (gjennomsnittlig rente april 2024)

(Her er vår guide til boliglån.)

Selv om boliglån har en lavere rente, er potensialet for å tjene penger langt større. Dette er eksempler på hvor store inntektene kan bli for banken:

Lånestørrelse Rente Nedbetalingstid Cirka renteinntekt
4.000.000 kr
5 %
25 år
3 millioner kroner
4.000.000 kr
6 %
30 år
4,6 millioner kroner
5.000.000 kr
5 %
25 år
3,7 millioner kroner
5.000.000 kr
6 %
30 år
5,8 millioner kroner

Forbrukslån er ikke dårlig butikk for bankene, men inntektspotensialet er langt lavere:

Lånestørrelse Rente Nedbetalingstid Cirka renteinntekt
100.000
16 %
5 år
45.000 kroner
250.000
16 %
5 år
115.000 kroner
500.000
16 %
5 år
230.000 kroner

Legg merke til nedbetalingstiden i tabellene over. Boliglånet kan vare i 30 år, et forbrukslån kan vare i 5.

Det er den lange løpetiden på lån til bolig som skaper de store inntektene. Jo lenger renten får virke, desto større kan inntektene bli.

Boliglån er lån med sikkerhet. Forbrukslån er lån uten sikkerhet. Sistnevnte lånetype har normalt vesentlig høyere rente enn andre lån. Her forklarer vi hvorfor.

Banker har utgifter også

At en bank kan tjene mange millioner kroner på ett boliglån, betyr ikke at pengene forblir i bankhvelvet.

Banker har utgifter også. Bankansatte skal ha lønn, lokaler og utstyr har også en pris.

I tillegg koster det penger å låne ut penger. Når en bank gir deg lån, henter den i all hovedsak pengene fra én eller flere av disse kildene:

  • innskudd fra andre bankkunder
  • egne penger (egenkapital)
  • lån i pengemarkedet

Når en kunde setter inn sparepengene på en bankkonto, forventer hen å få innskuddsrente slik at beløpet vokser. Dette er det banken som må betale.

Og låner banken penger til utlån i pengemarkedet, også kjent som kapitalmarkedet, må den også betale rente.

For at banken skal gå i pluss, må renteinntektene fra lån være høyere enn renteutgiftene på pengene den låner ut. Og dette behovet er utgangspunktet for hvilken rente bankene bestemmer seg for å tilby på lånene sine.

Rentenetto

Renteinntektene som bankene sitter igjen med etter at kostnadene er betalt, kalles for øvrig rentenetto. Bankenes rentenetto er renteinntekter minus rentekostnadene på lån i pengemarkedet og innskudd. Tjener en bank 10 millioner på lån og betaler 7 millioner i lånekostnader, er rentenettoen 3 millioner kroner.

Samme lånebeløp kan ha vidt forskjellig rente

La oss si at du skal ta opp et forbrukslån på 100.000 kroner.

På et slikt lån kan du få renter fra 9,26–25,85 % avhengig av hvilken bank du snakker med. Så hvorfor er det så store forskjeller?

Her er et svært forenklet svar: jo høyere rente en bank tilbyr på lånene sine, desto større renteinntekter ønsker den å sitte igjen med.

Dette handler ikke nødvendigvis om grådighet.

Kanskje har banken så store utgifter på innskuddsrenter eller lån i pengemarkedet, at den gi lånene sine en høy pris. Når det er sagt, er det ikke tvil om at noen banker anstrenger seg for å sitte igjen med langt flere rentekroner enn andre.

Det er derfor vi maser om viktigheten av å sammenligne lån. For deg som lånekunde lønner det seg å finne banker som synes det er greit å tjene mindre for å tilby lavere rente på lån.

Slik sørger du for at banken tjener minst mulig

Vi er ikke motstandere av at banker skal tjene penger.

Men det er tross alt dine penger som gir bankene inntekter i form av renter og gebyrer. Og hvorfor skal du gi bankene større inntekter enn hva som er nødvendig?

Dette er hva du kan gjøre:

Bengt Bergh

Bengt Bergh

Sist oppdatert 5/20/2024

Bengt Berg er ansvarlig utgiver for innholdet på Kredittium.no. Han har, blant annet, utdannelse innenfor privat økonomi og mener at alle burde unne seg den gode følelsen fast sparing gir.

Kilder

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Få smarte økonomitips og tilbud rett i innboksen.

Ved å registrere deg aksepterer du våre vilkår.