Den nominelle renten og den effektive renten har mye å si for om et lån blir billig eller dyrt. Men hva er forskjellen på nominell og effektiv rente? Hvilken av disse rentene betyr mest? Og hva kan du gjøre for å få en så lav rente som mulig? Denne guiden gir deg alle svarene du trenger.
Har du leid bolig noen gang? Da er du godt kjent med husleie, som er prisen du må betale for å låne boligen og bo der. Renten på lån er litt som husleien for en bolig. Den er prisen du må betale for å låne penger.
Ordet rente har flere opphav, slik som det norrøne renta som betyr «inntekt» og det latinske reddere som betyr «gi igjen».
Når bankene markedsfører lånene sine, forteller de hva du kan forvente å måtte betale i rente. Utfordringen for oss som lånekunder er at bankene bruker to renter for å beskrive kostnaden med lån:
På toppen av dette, er rentene bankene oppgir vanligvis veiledende. Det betyr at du kan få renter som skiller seg mye fra hva som står i reklamen, noe vi kommer tilbake til.
Den nominelle renten er den rene renten før det plusses på andre utgifter. Den kalles også den pålydende renten eller også grunnrenten. Uansett hva den kalles, oppgis den vanligvis per år, eller pro anno som bankfolk liker å si.
La oss si at du får et lån med en nominell rente på 12,4 %.
Det kan være store forskjeller på hva den nominelle renten er på det samme lånebeløpet hos de ulike bankene.
Så, hvorfor er det så store forskjeller, spør du kanskje?
Vel, utgangspunktet for renten på de fleste lånene som tilbys i Norge, er det samme: Styringsrenten fra Norges Bank. Den har en god del å si for hvilken rente bankene setter på lånene sine.
I tillegg har Norwegian Interbank Offered Rate (forkortes NIBOR) sitt å si også. Vi skal ikke gå i dybden her og nøyer oss med å si at dette er pengemarkedsrenten; renten på penger som bankene låner til hverandre.
Konkurransen mellom bankene om å skaffe flest mulig lånekunder er allikevel den viktigste rettesnoren for hva den nominelle renten blir. Og her er det flere ting som spiller en rolle:
Noen banker synes det er skumlere å låne ut penger enn andre. Derfor setter de høyere renter på lånene sine. Andre banker ønsker å tjene mer enn andre på utlån. Også dette fører til høyere renter.
Det er dette som gjør at vi maser om hvor viktig det er å sammenligne lån. Det samme lånebeløpet kan ha vidt forskjellige, nominelle renter etter hvor nervøse eller grådige bankene er.
Tidligere oppga bankene kun den nominelle renten når de reklamerte for lånene sine. Dermed så lånene billigere ut en hva de faktisk var. Dette er ikke lov lenger. Nå må bankene også oppgi den effektive renten.
Den effektive renten er summen av den nominelle renten og andre kostnader. Andre kostnader kan, for eksempel, være:
Termingebyr er en månedlig kostnad. Etableringsgebyret er en engangskostnad. Bankene har ulike formler for å beregne hvordan etableringsgebyret påvirker de månedlige lånekostnadene så lenge du har lånet.
Gebyrene oppgis i kroner og øre, så hvordan regnes de om til prosent for å bli en del av den effektive renten, spør du trolig?
Godt spørsmål! Det er på tide å kikke på bankenes renteberegninger.
Så langt har vi slått fast at den effektive renten er summen av den nominelle renten og andre kostnader, slik som gebyrer:
Nominell rente + andre kostnader = Effektiv rente.
I den effektive renten, skjuler det seg også et annet beløp. Det oppstår som et resultat av det bankfolk kaller kapitalisering.
Du husker kanskje at den nominelle renten oppgis per år? Bra!
La oss si at du har et lån med en nominell rente på 12 % - per år. Ettersom du skal betale avdrag og renter 12 ganger i løpet av året, deler bankene den årlige renten på 12.
12 % delt på 12 måneder = 1 % per måned.
Og det er her kapitaliseringen, eller godskrivingen som mange sier, dukker opp.
Du betaler ganske sikkert lånet ditt etterskuddsvis. Det betyr at renten allerede har virket en stund på lånet før du betaler det du skylder. Denne effekten kalles påløpte renter.
De påløpte rentene legges også til regnestykket.
Kort fortalt, bruker bankene følgende ingredienser når de skal regne ut den faktiske rentekostnaden, altså den effektive renten:
Banken legger sammen det påløpte rentebeløpet, gebyrene og det gjenstående lånebeløpet (hovedstolen) én gang hver måned. Deretter beregnes det 1 % rente av det nye beløpet.
Det er dette som er kapitaliseringen og som resulterer i den effektive renten.
Erik Sæther har laget innhold om personlig økonomi i mer enn 10 år. Han mener at å lage et enkelt privatbudsjett er like viktig som et sunt kosthold, mosjon og en god natts søvn.
Få smarte økonomitips og tilbud rett i innboksen.