Når det faktisk kan være lurt å ta opp lån

Et lån kan sørge for at formuen din vokser og at du blir mere verdt. Under finner du eksempler på når det er lurt å ta opp lån og når det ikke er det.

Har du hatt en noenlunde normal oppdragelse, er sjansen stor for at mor og far har lært deg at det ikke er lønnsomt å ha gjeld.

Det er en stor grad av klokskap i dette. Det lønner seg ikke å låne penger for å øke det daglige forbruket, for eksempel.

Men hva om vi forteller deg at det finnes situasjoner hvor det kan lønne seg å ta opp lån?

Ikke umiddelbart kanskje, men på lengre sikt. Trikset er å bruke de lånte pengene på formål som øker i verdi etter hvert som lånet blir mindre.

Du behøver ikke å ta vårt ord for det. Vi skal demonstrere påstanden med en rekke eksempler.

Studielån

Et studielån er kanskje det beste eksempelet på at det kan lønne seg å låne penger, slik vi beskriver her.

For å kunne ta opp et studielån, må du studere. Det er en grunnleggende forutsetning for å få lån.

Og hvorfor studerer man?

Jo, de fleste utdanner seg for å få en jobb senere i livet. En jobb som man skal leve av helt til at man går av med pensjon rundt 70-årsalderen.

I 2022 hadde gjennomsnittstudenten 410.000 kroner i studiegjeld.

Dette høres kanskje mye ut. Men sammenlignet med hva man kan tjene i løpet av et langt arbeidsliv, er dette småpenger.

Snittlønnen for en sykepleier i 2024 for eksempel, var 537.000 kroner før skatt. Hvis en nyutdannet sykepleier jobber i 40 år etter endt utdannelse, vil hen ha tjent nærmere 22 millioner kroner når yrkeskarrieren er over.

Et studielån på 410.000 kroner utgjør om lag 1,9 % av 22 millioner. Spør du oss, er det smart å bruke lån på en mulighet til å tjene så mange penger.

Kjøpe bolig

Et boligkjøp kan også bevise at det kan være lønnsomt å låne penger.

De aller fleste som kjøper et hus eller leilighet, gjør det med boliglån, som er omtalt her. Boliglån skal ifølge utlånsforskriften ikke utgjøre mer enn 85 % av boligverdien:

Også dette er høye tall.

Sykepleieren i eksempelet over må jobbe i nesten 8 år for å tjene 4,25 millioner kroner før skatt og andre utgifter.

Men hva skjer når du betaler ned boliglånet?

Jo, du eier en stadig større andel av boligen. Og når lånet er nedbetalt, er boligen helt og holdent din.

Formuen din har økt, og du har en verdi du ikke hadde før du tok opp boliglånet. Og dette er før vi har blandet inn den mulige verdiøkningen på huset eller leiligheten.

Mange bruker 25 år på nedbetalingen av et boliglån. I perioden 1999–2024 har den gjennomsnittlige boligverdien på eneboliger økt med drøyt 260 %.

Fortsetter trenden i fremtiden, vil eneboligen du kjøper i dag for 5 millioner kroner, være verdt over 18 millioner kroner om 25 år.

Dette høres nok ut som et utrolig tall. Og mye kan skje før vi sender opp nyttårsrakettene ved inngangen til 2049.

Når det er sagt, var det nok få som trodde at leiligheten de kjøpte på tampen av forrige årtusen, skulle være verdt 5 ganger mer 25 år senere.

Det er selvsagt ingen som kan spå hvordan bolig- og hytteverdier utvikler seg over de neste tiårene. Det skal allikevel skje mye galt før slike investeringer taper seg voldsomt over tid.

Pusse opp

De siste 25–30 årene har en stor andel av norske boliger økt i verdi av seg selv.

Det er selvsagt mulig for boligeiere å bidra med ytterligere verdiøkning. Og dette er det mange som gjør, først og fremst med å pusse opp huset eller leiligheten.

Man trenger neppe lån for en liten skvett maling her og der. Men skal man sette i gang et større oppussingsprosjekt, er trolig en lånesøknad til banken første steg på veien.

Her er noen eksempler på oppussing som kan lønne seg, ifølge eksperter DN.no har snakket med:

Vær oppmerksom på at ikke alle oppussingstiltak øker boligverdien like mye.

Skal du først og fremst pusse opp for å øke verdien, bør du først snakke med fagfolk, som eiendomsmeglere eller takstfolk. De kan fortelle deg hva det er verdt å låne penger til.

Husk også at en rekke endringer i hus og leiligheter krever at du har tillatelse fra bygningsmyndighetene i hjemkommunen din.

Starte en bedrift

Å starte en bedrift, krever som regel penger. Hvor mye penger som må til, er så klart avhengig av hva slags bedrift man ønsker å starte.

Historien er spekket med eksempler på at små lån hjalp til med å etablere giganter:

Det er så klart ingen garanti for at din bedrift blir det neste Starbucks, Tesla eller Google, uansett hvor mye du låner. Men lykkes du, er det ikke tvil om at et lån kan bli svært lønnsomt på lang sikt.

Hva med å kjøpe bil?

Ser du kun på tallene, er lån til bil ikke like lønnsomt som flere av eksemplene over.

Biler kan ha store verdifall.

Det første året kan verditapet utgjøre 20 %. Deretter roer det seg gradvis, men fallet fortsetter helt til at bilen vrakes.

Men de fleste artiklene om verdifallet på bil nevner ikke verdiskapningen en bil kan bidra med. For mange, er det tross alt bilen som frakter dem til og fra jobb hver dag.

Og du kan ikke sette en prislapp på reiser og gode opplevelser med bil, enten du er alene, eller har med familien eller venner.

Husk, det finnes gode og dårlige lån

Det er mulig å låne penger og tjene på det. Men du må være en klok låntaker.

Det finnes gode lån. Og det finnes dårlige lån.

Ikke alltid lurt å låne penger

Vår påstand er altså at det kan være lurt å låne penger når lånet bidrar til en verdiøkning.

Så langt har vi satt søkelys på eksempler vi mener bekrefter påstanden. For balansens skyld, skal vi også gi deg eksempler på at påstanden ikke gjelder alle formål.

Det er, for eksempel, ikke lurt å låne penger til:

Du må vurdere risikoen

Vårt mål er ikke å skjønnmale låneopptak. Å låne penger, er alltid risikabelt:

Til syvende og sist er det bare du som kan avgjøre om det er verdt å ta risikoen.

Det er mulig å redusere risikoen. Du både kan og bør sette opp et budsjett for å finne ut hvordan et lån påvirker økonomien din. Dette kan du bruke vår budsjettkalkulator til.

Du kan også snakke med økonomiske rådgivere, for eksempel i banken din. De kan vurdere formålet med lånet du ønsker deg og gi deg et ærlig svar på om det er lurt å låne pengene eller ikke.