Hvor mye kan jeg få i lån?

Sparegris
Bengt Bergh
Bengt Bergh Publicert 9/12/2023

Innledning

Lån er en vanlig måte å finansiere boligkjøp og andre store investeringer på. Men hvor mye kan man egentlig låne basert på inntekten sin? I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvor mye man kan låne i Norge basert på inntekt, og hva som er forskjellen mellom boliglån og forbrukslån.

Hvor mye kan jeg låne i boliglån?

Reglene for hvor mye man kan låne i boliglån er fastsatt i utlånsforskriften. Forskriften sier at man kan låne inntil fem ganger inntekten sin. Dette betyr at hvis du tjener 450 000 kroner i året, kan du maksimalt låne 5 x 450 000 kroner = 2 250 000 kroner. Det er imidlertid noen ytterligere krav som må oppfylles før man kan få lån.

For det første må man kvalifisere for lån i banken før man faktisk får det. For det andre må all gjeld man har regnes inn i beregningssummen. Dette betyr at studielån, billån og rammer på kredittkort skal legges inn i summen. Har man for eksempel 200 000 kroner i studielån, vil man bare kunne låne (2 250 000 kr - 200 000 kr =) 2 050 000 kroner til bolig.

For det tredje må man ha minst 15 prosent egenkapital når man skal låne til bolig. Dette betyr at man enten må ha oppsparte midler, eller at man kan få med foreldre, besteforeldre eller andre som kausjonister.

bankene kan fravike reglene

Bankene har mulighet til å fravike reglene i noen tilfeller. Bankene kan avvike reglene i opptil 10 prosent av utlånene. I Oslo kan bankene avvike reglene i opptil 8 prosent av utlånene. Dette betyr at banken kan gi lån til deg som ikke har 15 prosent i egenkapital eller innvilge lån over 5 ganger inntektsgrensen. Det er viktig å merke seg at bankene vil vurdere din økonomi, inntekt og betalingsevne før de tar en beslutning om å avvike reglene. Det er ofte lettere å få avvik for lån med mindre egenkapital enn å få lån ut over 5 ganger inntekten-grensen.

Tabell over hvor mye du kan låne

For å illustrere hvor mye du kan låne basert på inntekt, har jeg laget en tabell som viser hvor mye du kan låne i boliglån basert på inntekt. Tabellen viser også hvor mye du må betale i måneden for å betale tilbake lånet over 25 år med en rente på 3,5 prosent.

Dette er hvor mye du kan låne

Årsinntekt 300 000 kr. 400 000 kr. 500 000 kr. 600 000 kr. 700 000 kr. 800 000 kr.
Maksimalt boliglån: 1 500 000 kr. 2 000 000 kr. 2 500 000 kr. 3 000 000 kr. 3 500 000 kr. 4 000 000 kr.
Månedlig betaling for boliglån 7 547 kr 10 063 kr 12 579 kr 15 095 kr 17 611 kr 20 127 kr

Som du kan se fra tabellen, kan man låne opp til fem ganger inntekten sin i boliglån. For eksempel, hvis du tjener 300 000 kroner per år, kan du maksimalt låne 1 500 000 kroner i boliglån. Hvis du tjener 400,000 kroner per år, kan du maksimalt låne 2,000,000 kroner i boliglån.

Hvor mye kan jeg låne i forbrukslån?

Forbrukslån er et lån uten sikkerhet som du kan bruke til hva du vil. Det er imidlertid viktig å være klar over at renten på forbrukslån er høyere enn renten på boliglån, og at det derfor ikke er like gunstig å ta opp et slikt lån.

Hvor mye du kan låne i forbrukslån avhenger av flere faktorer, inkludert inntekt og gjeldsgrad. Generelt sett vil bankene være mer restriktive når det gjelder å gi ut forbrukslån enn når det gjelder boliglån.

Beregn kostnaden for ditt nye forbrukslån

Rentekostnad 558 kr
Rentefradrag −117 kr
Total kostnad 441 kr
Total tilbakebetaling 10 441 kr
Månedsbeløp 1 044 kr

Med vår kalkulator kan du beregne kostnadene ved et nytt forbrukslån

Konklusjon

Hvor mye du kan låne basert på inntekten din avhenger av flere faktorer, inkludert om du skal ta opp et boliglån eller et forbrukslån. Reglene for hvor mye du kan låne i boliglån er fastsatt i utlånsforskriften, mens reglene for forbrukslån varierer fra bank til bank. Det er viktig å være klar over at renten på forbrukslån er høyere enn renten på boliglån, og at det derfor ikke alltid er like gunstig å ta opp et slikt lån.

Bengt Bergh

Bengt Bergh

Sist oppdatert 4/9/2024

Bengt Berg er ansvarlig utgiver for innholdet på Kredittium.no. Han har, blant annet, utdannelse innenfor privat økonomi og mener at alle burde unne seg den gode følelsen fast sparing gir.

Kilder