Din gjeldsgrad avgjør hvor stort boliglån du kan få. Det påvirker også andre lånetyper. Kredittium avmystifiserer begrepet. Samtidig forklarer vi hvordan du skaffer deg så god gjeldsgrad som mulig.
Begrepet gjeldsgrad kan bety én av to ting:
I næringslivet er gjeldsgrad et mål på hvor mye gjeld en bedrift har i forhold til egenkapital.
En privatpersons gjeldsgrad beskriver forholdet mellom gjeld og inntekt. Det er dette denne guiden handler om.
Dette er formelen du skal bruke for å finne ut hvilken gjeldsgrad du har:
Din totale gjeld / bruttolønn = gjeldsgrad
Her er et eksempel:
En lånekunde har en samlet gjeld på 2.000.000 kroner. Hen har også 500.000 kroner i årlig bruttolønn. Dette gir en gjeldsgrad på 4 (2.000.000 / 500.000 = 4).
Sagt på en annen måte, utgjør gjelden 4 ganger brutto årsinntekt.
Belåningsgrad er ikke det samme som gjeldsgrad.
Begrepet belåningsgrad brukes i forbindelse med boliglån, som vi omtaler her. Belåningsgraden oppgis vanligvis i prosenter og forteller hva forholdet er mellom boliglån og boligverdien.
Er boligverdien 4.000.000 kroner, mens boliglånet er 2.000.000 kroner, er belåningsgraden 50 % (2 millioner / 4 millioner x 100 = 50).
Utlånsforskriften, også kjent som forskrift om finansforetakenes utlånspraksis, er et regelverk norske utlånere og lånekunder må forholde seg til.
Forskriften skal sørge for at du og jeg ikke tar opp mer gjeld enn vi kan håndtere. Det var Erna Solbergs regjering som innførte den i sin tid.
Forskriften inneholder en viktig regel om hvor stor gjeldsgrad du kan ha.
I § 6 står det dette:
«Finansforetaket skal ikke yte lån dersom kundens samlede gjeld overstiger fem ganger årsinntekt.»
Utlånsforskriften
På godt norsk: Gjeldsgraden din kan ikke være høyere enn 5.
La oss si at du tjener 500.000 kroner i året. Den totale gjelden din er på 1.500.000 kroner idet du søker om et nytt lån.
Dermed kan ikke banken gi deg mer enn 1 million kroner i lån, ettersom 2,5 millioner i gjeld vil gi deg en gjeldsgrad på 5.
Gjeldsgraden kan også påvirke hvor lav rente du kan få på nye lån, i alle fall til en viss grad.
Har du lite gjeld og høy inntekt, er gjeldsgraden lav. Dermed vil bankene trolig mene at du har en god betjeningsevne også.
De kan belønne dette med å gi deg en lavere rente.
Det er i større grad unge låntakere som opplever den største effekten av gjeldsgraden.
Unge arbeidstakere tjener normalt mindre enn eldre kolleger med lengre ansenitet.
Unge låntakere kan ha høy totalgjeld på grunn av studielån, boligkjøp og andre, store etableringskostnader.
Resultatet er at mange yngre kan ha en høyere gjeldsgrad enn eldre låntakere. Dermed kan det også være vanskeligere å få nye lån.
Det kan gå mange år med lønnsøkninger og låneinnbetalinger før graden er på et merkbart lavere nivå.
Det er allikevel flere ting du som låntaker med høy gjeldsgrad kan gjøre.
«Tjen mer, skyld mindre.»
Så enkelt er det å redusere gjeldsgraden, i alle fall i teorien. I praksis er det ikke like lett å gjøre noe med forholdet mellom gjeld og inntekt, men umulig er det ikke.
For å redusere gjeldsgraden, må du øke gapet mellom gjelden din og hva du tjener.
Alle økninger i inntekt vil slå positivt inn på gjeldsgraden. Lønnsøkninger er bra. Det samme er et jobbskifte som gir deg en høyere lønn eller en ekstrainntekt.
Gjeldsgraden din reduseres naturlig med månedlige rente- og avdragsbetalinger. Men du kan fremskynde reduksjonen med å betale inn ekstra avdrag når som helst. Jo oftere du gjør dette, desto kjappere synker gjeldsgraden også.
Det er også andre ting du kan gjøre.
Er du i ferd med å stange i gjeldsgradstaket, kan en kausjonist kanskje hjelpe deg.
En kausjonist er en person som er villig til å garantere for at lånet ditt blir tilbakebetalt selv om du skulle få betalingsproblemer. Kausjonisten kan neppe flytte grensene for gjeldsgraden, men hen kan være det positive loddet på vektskåla hvis du nærmer deg maks gjeldsgrad med et nytt låneopptak.
En medlåntaker er trolig en bedre løsning for mange.
Medlåntakeren tar opp lån sammen med deg. Han eller hun får da et like stort ansvar for at lånet blir tilbakebetalt.
Her er et eksempel på hvordan medlåntakere kan utgjøre en stor forskjell:
«Anne» tjener 700.000 kroner i året. Når gjeldsgraden ikke kan være høyere enn 5, kan hun ha 3,5 millioner i gjeld på det meste.
«Anne» møter «Arne». De forelsker seg og ønsker å kjøpe bolig sammen.
«Arne» tjener også 700.000 kroner.
Han sier ja til å bli «Annes» medlåntaker. Dermed kan banken legge sammen inntektene for å beregne gjeldsgrad.
Med en bruttoinntekt på 1,4 millioner kroner kan «Anne» og «Arne» låne inntil 7 millioner kroner.
En medlåntaker kan ikke være hvem som helst. Norske banker krever at medlåntakeren må bo på samme adresse som den som søker om lånet.
Vi har stor forståelse for at kravet om gjeldsgrad kan være frustrerende for dem som ikke få låne så mye som de hadde håpet på.
Vi mener allikevel at det er fornuftig at regelen finnes.
Før utlånsforskriften ble vedtatt mot slutten av 2010-tallet, var det nesten vill vest i det norske lånemarkedet. Altfor mange fikk altfor store lån.
Ubegrenset låneopptak har flere dårlige konsekvenser:
Betalingsvansker og økonomiske problemer kan være en katastrofe for den det rammer.
Også banker og andre utlånere kan bli rammet. Hvis for mange får problemer med å håndtere gjelden sin, kan også de som låner ut penger få vansker.
Alle som husker bankkrisen på 1980- og 1990-tallet, med boliglånsrenter opp mot 17 %, vet hvor ille det kan gå hvis ikke utlån begrenses.
Gjeldsgrad ble et begrep på folkemunne etter at Solberg-regjeringen innførte utlånsforskriften på 2010-tallet.
Selve begrepet er et mål på forholdet mellom hvor mye gjeld du har og inntekten din. For å finne gjeldsgraden, skal du bruke denne formelen: Sammenlagt gjeld delt på brutto årslønn.
Ifølge utlånsforskriften kan ikke gjeldsgraden din være høyere enn 5.
Du kan redusere graden på egenhånd, med økte inntekter og en reduksjon i gjelden. En medlåntaker vil også hjelpe ettersom det er den samlede bruttoinntekten som er utgangspunktet for beregningen.
Det kan være frustrerende å ikke få lån på grunn av for høy gjeldsgrad. Samtidig beskytter regelverket både låntakere og utlånere mot overbelåning.
Oliver Steen er skribent for Kredittium. I tillegg jobber han med å ferdigstille en bachelor i journalistikk og en bachelor i økonomi.