Et godt budsjett kan gi deg stålkontroll på økonomien. Ikke minst forteller det deg hvordan et nytt lån vil påvirke lommeboka. Her er våre beste budsjettips.
Et budsjett er en oversikt over inntekter og utgifter. Når du trekker utgiftene fra inntektene, ser du hvor mye penger du har til overs.
Jo mer detaljert budsjettet er, desto større glede og nytte har du av det. Du må riktignok jobbe litt for å få det til. Men når du er ferdig, har du lagt grunnlaget for stålkontroll på din egen økonomi.
Den gode nyheten er at mesteparten av jobben bare må gjøres én gang. Etter det, er månedlig vedlikehold stort sett alt som kreves for at budsjettet skal virke.
Dette er noen av fordelene med å lage et budsjett for økonomien din:
Under finner du våre beste tips for å komme i gang.
Det er ingenting i veien for å bruke penn og papir for å lage et budsjett for privatøkonomien.
For de fleste, vil det allikevel lønne seg å bruke et elektronisk regneark. Vi anbefaler at du bruker et av disse:
Det er flere fordeler med å bruke elektroniske regneark.
Du kan endre innstillinger og utseende så mye og så ofte du vil. Gjør du en feil, er det lett å korrigere den. Og, kanskje viktigst av alt, er det enkelt å kopiere budsjettet slik at du kan bruke det flere ganger, for eksempel når et nytt år starter.
Her er et bra nybegynnerkurs for deg som vil lære Excel. Og dette kurset passer for deg som vil lære å bruke Googles regneark. Selv om kursene er på engelsk, tror vi de fleste vil ha stort utbytte av dem.
For å lage et godt budsjett trenger du to ting:
Neste steg på veien mot det perfekte budsjettet er å samle inn denne informasjonen. Og jo mer nøyaktig informasjonen er, desto bedre blir budsjettet ditt.
Heldigvis har teknologien gjort den første oppgaven enklere: Du finner mange av opplysningene i nettbanken.
Dette er hva du skal se etter:
Inntekter omfatter alle pengene du mottar i løpet av en måned, slik som:
Lag en liste med alle inntektene du mottar per måned.
Hvis inntektene dine varierer fra måned til måned, er det vanskelig å bruke eksakte tall. Du kan gå tilbake i tid og se hva du har tjent tidligere som et utgangspunkt.
Har du ikke særlig mye inntektshistorikk å se tilbake på, kan du estimere inntektene. Bare husk å ikke ta for hardt i.
Når du har kontroll på inntektene, må du finne ut hva du bruker penger på hver måned. Mye av denne informasjonen finner du også i nettbanken i form av eFakturaer, AvtaleGiroer og manuelle fakturabetalinger.
Du kan også finne andre utgifter i nettbanken, slik som betalinger du har gjort med bank- eller kredittkort. Sjekk bevegelser på kortet eller kortene dine.
Uansett hvilke utgifter du har, kan det lønne seg å dele dem inn i to grupper for oversiktens skyld. Lag to lister:
Faste utgifter kan være månedlige, kvartalsvise, halvårlige- og årlige kostnader slik som ulike lån, kommunale avgifter, strøm, barnehage, SFO og telefon.
Med variable utgifter mener vi kostnader som kan variere fra måned til måned, som mat, reiser, klær, sko og så videre.
Det kan være vanskelig å bruke nøyaktige tall for både faste og variable utgifter. For de fleste, vil strømregningen variere, for eksempel. Det samme gjelder kostnader som telefonabonnement og mat.
Også her kan du bruke betalingshistorikk som et utgangspunkt.
Og for utgifter du ikke mottar regninger for, som dagligvarer og frokosten du kjøper på vei til jobb eller skole, kan du samle på kvitteringer i en måned eller to. Dette gir deg et noenlunde anslag på hva du bruker. Et annet alternativ er å bruke SIFOS referansebudsjett som et utgangspunkt.
For at budsjettet skal bli så godt som mulig, trenger du nøyaktig informasjon. Derfor lønner det seg å bruke tid på å finne ut hva du tjener og, ikke minst, hva du forbruker.
Dette kan ta tid, men belønningen er et budsjett som kan hjelpe deg med å få mer til overs hver måned.
Når du har informasjonen du trenger, kan du plassere tallene dine i regnearket.
Bruk format, kolonner og rader slik det passer deg, for eksempel slik som dette:
Det viktigste er at du gir deg selv en lettlest oversikt over inntekter og utgifter.
Vi anbefaler at du gir hver måned to kolonner i regnearket:
Vi skal komme tilbake til hvorfor vi foreslår dette.
Hva med utgifter du betaler sjeldnere enn hver måned, som kommunale avgifter og forsikringer?
Du kan fordele dem på månedsbasis slik at du setter av litt penger hver måned.
La oss si at du betaler 12.000 kroner i kommunale avgifter og at du får en regning på 6.000 kroner to ganger i året.
Du kan budsjettere med at du skal sette av 1.000 kroner hver måned. Når du sparer til store utgifter på denne måten, kan det bli lettere å betale dem når de forfaller.
Trenger du litt inspirasjon for oppsettet av regnearket? Sjekk hvordan vi har satt opp vår budsjettkalkulator.
Vi har også laget en budsjettmal du kan bruke i Googles regneark. Du kan laste den ned gratis her (husk å klikke på knappen merket med «Use template» eller «Bruk mal»).
Ikke lukk budsjettet før du har satt av en egen plass for sparing.
Sparer du allerede? Flott! Da kan du legge inn tallene dine her.
Har du ennå ikke begynt å spare, kan du bruke budsjettet for å komme i gang. Når alle inntektene og utgiftene er lagt inn, vil du se hvor mye du kan sette av til sparing hver måned.
Etter at du har lagt inn alle inntekter, utgifter og sparing, er det duket for et spennende øyeblikk:
Forhåpentligvis viser budsjettet at du har penger til overs etter at alle kostnadene er betalt.
Husker du at vi foreslo at hver måned fikk to kolonner i budsjettet? Slik bruker du dem:
I Budsjett-kolonnen legger du inn de antatte tallene, gjerne for et helt år av gangen.
I kolonnen Faktiske tall, legger du inn hva de reelle inntektene og utgiftene ble, når hver måned er over. Vi foreslår at du gjør dette like etter at en ny måned har startet.
Bruker du budsjettet aktivt på denne måten, får du større kontroll på økonomien din. Ikke minst hjelper det deg med å tette økonomiske «lekkasjer» som forsyner seg unødvendig mye av din lommebok.
En viktig fordel med et godt budsjett er at det hjelper deg med å ta kloke valg for økonomien din.
Tenk deg at du vurderer å ta opp et forbrukslån, som vi skriver om her. Men du vet ikke hvordan månedlige innbetalinger av rente og avdrag vil påvirke pengebingen din.
Gjør dette:
Her finner du vår lånekalkulator. Du kan legge inn lånebeløp, rente og nedbetalingstid for å få et estimat på hva du må betale i måneden.
Nå kan du legge inn lånekostnadene i budsjettet. Du får svar umiddelbart på om det er fornuftig å ta opp lånet du vurderer.
Du kan gjøre det samme med andre ting som er viktig for økonomien din også, slik som et tilbud om ny jobb. Du kan legge inn inntektsendringen og raskt finne ut hvordan den påvirker budsjettet.
Bengt Berg er ansvarlig utgiver for innholdet på Kredittium.no. Han har, blant annet, utdannelse innenfor privat økonomi og mener at alle burde unne seg den gode følelsen fast sparing gir.
Få smarte økonomitips og tilbud rett i innboksen.
Ved å registrere deg aksepterer du våre vilkår.