Renters Rente og dens påvirkning på lånekostnader
Renters rente og hva den betyr for lånet ditt
Når du sparer penger, vil du ha så mye renters rente som mulig. Har du lån derimot, bør du har så lite som mulig for å kutte kostnader. Men hva betyr egentlig begrepet renters rente? Og er det noe å gjøre med den? Denne guiden lærer deg alt du må vite.
Kortversjon
- Effekten av renters rente sørger for at sparepenger vokser, men også at gjelden blir større.
- Alle lånetyper påvirkes. Lånebeløp, nedbetalingstid og lånerenter avgjør hvor stor påvirkningen blir.
- Rentekostnaden for et lån viser deg hva renters rente-effekten blir. Du kan bruke en lånekalkulator for å finne rentekostnaden.
- Lavere lånebeløp, redusert løpetid og en så lav rente som mulig reduserer effekten.
Renters rente får gjeld til å vokse "av seg selv"
Tenk deg at du har en magisk sparegris.
Hver gang du putter penger på den, legger sparegrisen litt ekstrapenger oppå beløpet du selv bidrar med. Og jo mer penger du har på sparegrisen, desto større er beløpet du får av sparegrisen hver gang du putter på nye penger.
Dette er en svært forenklet forklaring på hvordan renters rente fungerer.
Effekten av renters rente er flott når du spare penger, enten det er på en sparekonto eller fond. Men når du har lån, er den ikke kjærkommen i det hele tatt.
Slik fungerer renters rente på lån
La oss si at du har et lån på 100.000 kroner. Den årlige renten du må betale, er 12 %. For enkelhets skyld sier vi at du ikke betaler rente eller avdrag i det hele tatt.
Etter 12 måneder legger banken rente på lånet.
Banken regner ut hva 12 % er av 100.000 kroner. Svaret er 12.000 kroner.
Dette beløpet plusses nå på gjelden din. Du skylder ikke lenger 100.000, men 112.000 kroner.
At banken legger rente på gjelden, kalles for øvrig kapitalisering eller godskriving. (Vi kommer tilbake til kapitaliseringen litt senere.) Og jo lenger kapitaliseringen får herje, desto større blir gjelden din.
Etter at et nytt år er gått, gjennomfører banken en ny kapitalisering.
Problemet for oss låntakere, er at det nå beregnes rente av 112.000 kroner og ikke det originale lånebeløpet som var 100.000 kroner.
12 % av 112.000 kroner er 13.440 kroner. Også dette beløpet legges oppå den eksisterende gjelden slik at du nå skylder 125.440 kroner.
Om et års tid, er det dette beløpet banken beregner rente av. Og slik går nu dagan…
Det er to ting eksempelet over ikke tar hensyn til:
- 1. Bankene kapitaliserer renten hver måned.
- 2. Du betaler vanligvis også rente og avdrag hver måned.
Renters rente med ulike lånetyper
Som lånekunde i Norge, har du enkelt sagt 3 forskjellige lånetyper å velge mellom:
- 3. Studielån
Det er ingen store forskjeller på hvordan effekten av renters rente fungerer på de ulike lånetypene. Det er størrelsen av effekten som er ulik.
Det er tre ting som avgjør hvor stor effekten blir:
- 1. Hva den effektive renten er (Her kan du lese om forskjellen på nominell og effektiv rente)
- 2. Hva nedbetalingstiden på lånet er
- 3. Lånets størrelse
Den effektive renten
Jo høyere renten er på lånet, desto større effekt har renters rente.
Nedbetalingstiden
Jo lenger renters rente får lov til å virke, desto større utslag gjør den på lånekostnaden.
Lånets størrelse
Jo større lånebeløpet er, desto mer er det å beregne rente av.
Konklusjonen blir derfor: For å bli minst mulig plaget av renters rente på lån, bør lånet være så lite som mulig, ha så lav rente som mulig og så kort nedbetalingstid som mulig.
Den totale rentekostnaden viser effekten av renters rente
Når du låner penger av en bank eller en annen utlåner, slipper du heldigvis å beregne effekten av renters rente selv.
Utlåneren har regnet ut dette for deg.
Svaret finner du ved å se på den totale rentekostnaden, altså hvor mye rente du skal betale for lånet sammenlagt. Opplysninger om dette finner du vanligvis i nedbetalingsplanen eller i låneavtalen.
For å vise hvordan renters rente-effekten virker på ulike lånetyper, har vi laget denne tabellen:
| Lånetype | Lånebeløp | Effektiv rente | Løpetid | Total rentekostnad |
|---|---|---|---|---|
Forbrukslån | 300.000 kr | 10 % | 5 år | 82.447 kr |
Boliglån | 4.000.000 kr | 6,5 % | 25 år | 3.961.646 kr |
Billån | 500.000 kr | 7 % | 7 år | 133.893 kr |
Vær oppmerksom på at tabellen over ikke viser avdragene du må betale, kun den sammenlagte rentekostnaden.
Se nærmere på boliglånet.
Effekten av renters rente gjør at lånet blir nesten dobbelt så stort. Man låner 4 millioner og må betale tilbake nesten det dobbelte i rente og avdrag.
Pass på hvis du har avdragsfrihet eller rammelån
Den vanligste lånepraksisen i Norge, er at du betaler rente og avdrag hver måned helt til at lånet er nedbetalt.
Men du kan også få boliglån med avdragsfrihet i en periode. I tillegg finnes det rammelån med full avdragsfrihet, som du kan lese om her.
Lar du være å betale avdrag, er det ingenting som reduserer lånebeløpet bankene beregner rente av. Lånet forblir like stort.
Vi kan bruke boliglånet på 4 millioner over som eksempel. La oss si at løpetiden er 25 år og at du får avdragsfrihet de første 5 årene.
Etter 5 år er lånet fortsatt på 4 millioner. Og når du skal begynne å betale avdrag, blir disse større ettersom du kun har 20 år på deg til å nedbetale gjelden.
Hvordan regne ut renters rente
Du kan beregne effekten av renters rente selv, hvis du bruker denne formelen:
Renters rente formel
- Kn = Opprinnelig lånebeløp
- K0 = Lånebeløpets størrelse etter n terminer
- n = Antall terminer
- r = Renten per termin i prosent
Det finnes heldigvis en enklere metode: Du kan bruke vår lånekalkulator.
Der kan du legge inn ulike lånebeløp, løpetider og renter. Kalkulatoren vil alltid vise deg hva den totale lånekostnaden er, som er effekten av renters-renten.
Vi kan bruke et par eksempler som viser hvordan effekten slår ut forskjellig med ulik løpetid og rentesats.
Boliglån med ulik løpetid
Det første eksempelet viser et boliglån og hvor store forskjeller det er på renters rente-effekten (rentekostnaden) når du bruker ulik nedbetalingstid:
| Lånebeløp | Løpetid | Total rentekostnad |
|---|---|---|
4.000.000 kr | 20 år | 3.053.155 kr |
4.000.000 kr | 25 år | 3.961.646 kr |
4.000.000 kr | 30 år | 4.921.691 kr |
Vi har ikke tatt med avdragene i tabellen, kun rentekostnadene. Vi har brukt en effektiv rente på 6,5 %.
Legg merke til at du må betale nesten 2 millioner kroner mer bare i renter hvis du velger en løpetid på 30 år, sammenlignet med 20 år.
Boliglån med ulik rente
Vi bruker igjen et boliglån på 4 millioner kroner som utgangspunkt for det neste eksempelet. Denne gangen skal vi demonstrere effekten av ulike rentenivåer. Løpetiden i alle eksemplene er 25 år.
| Lånebeløp | Effektiv rente | Total rentekostnad |
|---|---|---|
4.000.000 kr | 5 % | 2.933.957 kr |
4.000.000 kr | 6.5 % | 3.961.646 kr |
4.000.000 kr | 8 % | 5.032.217 kr |
Legg merke til hvordan forholdsvis beskjedne endringer i renten gjør enormt store utslag i rentekostnaden. En renteøkning på 1,5 prosentpoeng gjør lånet over 1 million kroner dyrere alt i alt.
Renters rente på forbrukslån
Heller ikke forbrukslån er unntatt regelen om renters rente.
Også her, har lånebeløp, effektiv rente og nedbetalingstid, betydning for hvor aggressiv effekten av renters rente blir.
La oss vise deg et eksempel på hvilken rolle ulike rentesatser spiller. Tabellen under demonstrerer effekten på et forbrukslån på 250.000 kroner med ulik rente.
| Lånebeløp | Effektiv rente | Total rentekostnad |
|---|---|---|
250.000 kr | 10 % | 68.706 kr |
250.000 kr | 14 % | 99.024 kr |
250.000 kr | 18 % | 130.901 kr |
Løpetiden på lånet er den samme; 5 år. Heller ikke denne gangen har vi lagt inn avdragene som skal betales sammen med renter.
Når bankene kapitaliserer renten
Når en bank beregner renten av den eksisterende gjelden, og legger resultatet oppå gjelden, sier man at banken gjennomfører en kapitalisering.
En kapitalisering skjer vanligvis én gang per måned (det er derfor du har månedlige låneinnbetalinger), selv om renten på lån normalt oppgis per år.
Derfor skal du, som regel, dele den effektive renten på 12 hvis du vil vite hvilken rentesats som brukes i månedlige kapitaliseringer.
Når bankene kapitaliserer, bruker den en komplisert utgave av formelen over. Blant annet, plusser de termingebyr og andre kostnader på den nominelle renten. Av dette oppstår den effektive renten. Vil du vite mer om renter og gebyrer, kan du lese denne guiden.
Slik reduserer du effekten av renters rente
Det positive med renters rente-effekten, er at du kan gjøre noe med den.
Dette er triksene du kan bruke for å redusere påvirkningen:
1. Reduser lånebeløpet
Det opprinnelige lånebeløpet er utgangspunktet for alle kapitaliseringene banken gjennomfører. Jo mindre lånebeløpet er, desto mindre er det også å beregne rente av.
2. Velg kortere nedbetalingstid
Kostnadene som følger i kjølvannet av renten på renten, følger en oppadgående bue. Jo lenger løpetid du velger, desto brattere peker kurven oppover.
3. Sørg for at renten er så lav som mulig
Ideelt sett, bør du låne av en bank som bruker så lav rente som mulig når den kapitaliserer. Er du på jakt etter et forbrukslån, anbefaler vi derfor at du bruker en av de beste lånemeglerne i Norge, som vi lister opp her. De er eksperter på å finne lån med så lav rente som mulig.
Renters rente reduserer skatten
Det er aldri så galt at det ikke er godt for noe. Har du en sterk effekt av renters rente på lån, er det en liten trøst at skatten din blir lavere.
I skrivende stund, kan du bruke 22 % av renteutgiftene dine som avdrag på skatten. Jo mer du har betalt i rente til utlånere, desto lavere blir skatteregningen.
Oppsummering
Renters rente er flott når du sparer penger. Når du låner penger, som vi beskriver her, er effekten ikke gunstig i det hele tatt fordi den sørger for at lånet blir større.
Du trenger ikke en master i matematikk for å regne på hvordan effekten påvirker ditt lån. Du kan bruke en lånekalkulator for å finne ut hvordan lånebeløp, løpetid og rente påvirker prisen du må betale.
Du kan fint redusere «skadevirkningene» som følge av renters rente:
- Lån et mindre beløp
- Bruk kort tid på tilbakebetalingen
- Sørg for at lånet har så lav rente som mulig
Dette er hva som skal til for at renters rente ikke skal tømme lommeboka mer enn nødvendig.
Oliver Steen
Sist oppdatert 1/30/2024Oliver Steen er skribent for Kredittium. I tillegg jobber han med å ferdigstille en bachelor i journalistikk og en bachelor i økonomi.